Hopp til hovedteksten
Målebrett
Utskriftsvennlig versjon

Økosystemtoktet i Barentshavet

Tradisjonell havforskning og havovervåking har tidligere fokusert på enkeltelementer i økosystemet, f.eks. én fiskeart eller én miljøfaktor. Med nye moderne forskningsfartøyer, ny instrumentering, og en vilje til å tenke helhetlig, gjennomfører nå Havforskningsinstituttet tokt der vi overvåker og forsker på hele det marine økosystemet.

Målinger av alle komponenter i økosystemet på samme tid gir nye og bedre muligheter til å forstå økologiske sammenhenger. Man kan lettere studere forholdet mellom rovdyr og byttedyr, og deres utbredelse i forhold til fysiske forhold som temperatur, strøm og klima.

Økosystemtoktet  i Barentshavet er Havforskningsinstituttets største enkelttokt. Toktet gjennomføres en gang i året i samarbeid med PINRO, vårt søsterinstitutt i Murmansk.

Delundersøkelser som inngår i toktet

  • Årets yngel av torsk, hyse, lodde, sild og sei
  • Lodde
  • Sild
  • Bunnfisk (torsk, hyse, steinbit m.fl.)
  • Blåkveite
  • Kolmule
  • Reke
  • Plankton
  • Bunnorganismer (koraller, krabber, muslinger, snegler, m.m.)
  • Sjøpattedyr
  • Sjøfugl
  • Forurensning
  • Temperatur
  • Saltholdighet
  • Strømforhold
 

 

Fakta om Barentshavet

Storleik: 1,4 millionar km2  (ca. 4 gonger så stort som Noreg)
Djup: Gjennomsnittleg djupn er 230 meter, største djup er 500 meter
Fiskeri: Botnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågekval og grønlandssel

Spesielle tilhøve:

  • Store, årlege variasjonar mot. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • Ein av de største sjøfuglkonsentrasjonane i verda; 20 millionar individ fordelt på nær 40 arter

Forvaltinga av dei levande marine ressursane i Barentshavet skjer mellom Noreg og Russland i fellesskap.
Russisk namn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Metoder

som brukes på økosystemtoktet.


les mer

Utstyr

som brukes på økosystemtoktet.


les mer