Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Status, råd og fangst

Havert og steinkobbe betegnes som kystsel og lever i kolonier langs norskekysten. Det er vedtatt politisk at bestandene skal reguleres gjennom jakt, slik at antall steinkobber skal være ca. 7000 dyr og at havertbestanden skal ha en årlig produksjon av ca. 1200 unger.

Steinkobbe tilbringer mest tid på land i hårfellingstiden og derfor kartlegges bestanden i august. Kartleggingen gjøres ved flyfotografering og visuelle tellinger på alle kjente lokaliteter. Tellingene gjennomføres på dagtid og ved full fjære, helst under gode værforhold siden det da ligger flest dyr på land. Under tellingene i 1996–1999 registrerte vi ca. 7500 steinkobber langs norskekysten. I 2003–2006 ble det registrert ca. 6700 dyr, noe som indikerte en årlig reduksjon i bestanden på om lag 1,5 % sammenlignet med 7500 registrerte dyr. Reduksjonen i bestanden sammen med relativ høy beskatning medførte at steinkobbe ble listet som sårbar på Norsk rødliste 2006, dvs. at det er 10 % sannsynlighet for at arten forsvinner fra norske områder innen hundre år dersom nåværende beskatningsgrad vedvarer.

Nye landsdekkende tellinger i hårfellingsperioden i 2011–2016 resulterte i totalt ca. 7600 steinkobber langs norskekysten. Dette var en økning siden 2003–2006 og nesten på samme nivå som i 1996-1999. Steinkobbe er nå fjernet fra Norsk rødliste.

De nye tellingene resulterte i 697 steinkobber på strekningen Østfold–Telemark, noe som er en økning, særlig på vestsiden av Oslofjorden. I Aust og Vest-Agder ble det registrert henholdsvis 41 og 35 steinkobber i 2016. Tellingene langs kysten av Vestlandet i 2011–2015 viste en økning i antall steinkobber siden 2003–2006. Til sammen ble det registrert 1775 dyr på strekningen Rogaland–Møre og Romsdal. I Sør-Trøndelag ble det registrert 632 steinkobber, en betydelig reduksjon sammenlignet med 1527 dyr i 2003–2006. I Nord-Trøndelag ble det ble telt 61 steinkobber, mot 138 i forrige periode. I Nordland var resultatene i de to siste tellingene nesten identiske med 2465 registrerte steinkobber. I Troms var det en økning fra 727 steinkobber i 2003–2006 til 986 i 2012–2013. I Vest-Finnmark, som ikke har blitt undersøkt tidligere, ble det registrert 360 steinkobber i 2012–2013, mens det i Øst-Finnmark ble det telt 621 steinkobber, mot 590 i 2003–2006. 

Verdens nordligste bestand av steinkobbe finnes ved Prins Karls Forland på Svalbard. Denne isolerte bestanden er fredet, og er anslått til nesten 2000 individer. 

Til nå har instituttet anbefalt jaktkvoter på 5 % av bestandsanslagene for både steinkobbe og havert (tilnærmet likevektsbeskatning), og som tar hensyn til at det er en betydelig bifangst av kystsel i fiskeriene. I områder med konflikter mellom sel og fiskerier har det vært tilrådd inntil 30 % økning av den anbefalte kvoten. Dokumenterte konflikter i fiskerier som følge av kystselenes tilstedeværelse mangler imidlertid langs norskekysten.

Fangst og bifangst

I 1973 ble det innført totalfredning av kystsel fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane, og fredning fra 1. mai til 30. november fra Møre og Romsdal til Finnmark på grunn av sterk beskatning og fare for utryddelse i noen områder. Lokale fredninger av begge arter har også vært innført i forbindelse med naturreservater. “Forskrift for forvaltning av sel på norskekysten” av 1996 skal sikre livskraftige selbestander langs kysten. Sel beskattes som en fornybar ressurs, og bestandene reguleres ut fra økologiske og samfunnsmessige hensyn. I 1997 ble det innført kvoter for fangst av kystsel.

Fra 1997 til 2002 var det rimelig samsvar mellom anbefalte og fastsatte kvoter, men i 2003 økte Fiskeri- og kystdepartementet kvotene betydelig i forhold til tidligere. I tillegg ble det innført kompensasjon for fangst av havert langs hele utbredelsesområdet og for steinkobbe i Troms og Finnmark, og senere sør til Møre og Romsdal. Dette har ført til en økning i fangsten av begge artene, men den rapporterte fangsten er likevel noenlunde innenfor nivåene for Havforskningsinstituttets anbefalte kvoter, unntatt for steinkobbe fanget i 2006–2009.

Fra 2006 har Havforskningsinstituttet registrert antall havert og steinkobbe som drukner i fiskegarn med hjelp av data fra instituttets kystreferanseflåte. Analyser tyder på at det årlig drukner 300–500 steinkobber og 100–200 havert i garn langs kysten.

Nøkkeltall

Antall: Minimum 7600 i 2011–2015, forvaltningsmål 7000 steinkobber

Kvoteråd: 5 % av bestandsanslagene, med mulighet for inntil 30 % økning av den anbefalte kvoten i områder hvor tettheten av steinkobbe er størst og hvor det kan være konflikter mellom sel og fiskerier.

Fakta om steinkobbe

Latinsk navn: Phoca vitulina
Familie: Phocidae
Størrelse: Hanner: over 150 cm og 100 kg, hunnene opptil 150 cm og 80 kg
Alder ved kjønnsmodning: Ca. 4 år
Parringstid og ungekasting (fødsel): Juni–juli
Hårfelling: August–september
Levealder: Ca. 35 år
Leveområde: Langs kysten av det nordlige Stillehavet og Atlanterhavet. Kolonier langs hele norskekysten og ved Forlandet på Svalbard. Oppholder seg helst på skjær og sandbanker som tørrlegges ved fjære sjø. Den er et utpreget flokkdyr.
Føde: Fisk, særlig sei, øyepål og sild. Enkeltindivider kan lære seg å hente mat i oppdrettsanlegg og svømmer opp i lakseelver.
Annet: Sprer torskekveis
Antall: Minium 7600 i 2011–2016, forvaltningsmål 7000 steinkobber
Kvoteråd: 5 % av bestandsanslagene, mulighet for 30 % økning av den anbefalte kvoten 

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde