Hovedstrømmene i øvre lag og bunntopografien for De nordiske hav.
Strømforholdene i Norskehavet og De nordiske hav (Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet) bestemmes i stor grad av bunntopografien både i overflaten og dypere nede. Det er hovedsakelig tre vannmasser i både Norskehavet og Barentshavet: atlanterhavsvann, arktisk vann og kystvann (se figur). Atlanterhavsvannet, som er relativt varmt og salt, strømmer hovedsakelig inn i Norskehavet mellom Færøyene og Shetland og over ryggen mellom Island og Færøyene. Inne i Norskehavet sprer atlanterhavsvann seg gjennom flere sidegrener styrt av topografiske forhold. Mellom Bjørnøya og fastlandet strømmer atlanterhavsvann inn i Barentshavet. Øst av Grønland strømmer det kalde og ferskere Arktisk vann fra Polhavet sørover. En del av dette vannet strømmer vestover inn i Islandshavet og videre inn i Norskehavet. Der atlantiske og arktiske vannmasser møtes dannes den arktiske fronten (se figur). Over den norske kontinentalsokkelen strømmer ferskt kystvann nordover. Om sommeren kan dette vannet spres langt vestover i Norskehavet som et tynt overflatelag. Årlige endringer i utbredelse av de forskjellige vannmassene er av stor betydning for havklimaet og utbredelse av plankton og fisk i Norskehavet.
Fronter i De nordiske hav mellom kyst og atlantisk vann (Kystfront), atlantisk og arktisk vann (Arktisk front) og polar og arktisk/atlantisk vann (Polarfront).
Norskehavet er preget av stor klimavariasjon, så vel sesongmessig som fra år til år. Det er sterkere sørvestlige vinder, og dermed større innstrømning av atlanterhavsvann om vinteren enn om sommeren. De store årlige temperaturvariasjonene i Norskehavet skyldes i stor grad variasjoner i det innstrømmende varme atlanterhavsvannet. Variasjonene i havklima og vannmassefordeling styres i hovedsak av både den storstilte fordeling av lufttrykket over Nordatlanteren og tilhørende vindforhold samt lokale vindforhold. Det har vært observert flere storskala klimaendringer i Norskehavet fra 1960-årene til nåtid. Endringer i vindmønsteret fra 1960-årene til 1990-årene medførte en avkjøling i øvre lag av Norskehavet og De nordiske hav. På midten av 1990-årene reverserte denne trenden som følge av endringer i det storskala vindmønsteret og den storskala havsirkulasjonen i Nord Atlanteren. Dette medførte at det atlanterhavsvannet som nå strømmer inn i Norskehavet og Barentshavet er varmere og saltere enn tidligere, noe som har gitt rekordhøye temperaturer og saltholdigheter i Norskehavet, Barentshavet og tilstøtende kyst- og havområder de siste årene.
