Av Thor-Wiggo Skille
Artikkelen ble første gang publisert i Havforskningsintituttet sitt bilag til Aftenposten 30. nov. 2009: "Havet, klima og miljø"
Høstgytende nordsjøsild har travle tider fram mot jul. Da leter den opp de rette bunnforholdene og sprer opp mot 60 000 egg hver. Etter to til tre uker klekkes larvene, stiger opp i øvre vannlag og driver med strømmen til sørøstlige Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. – Silda legger eggene på bunnen og er avhengig av rett type grov sand eller grus, forklarerElse Torstensen, ansvarlig for programmet «Økosystem Nordsjøen».
Beitesvikt
Etter sildekollapsen på 1970-tallet vokste bestanden jevnt fram til 2002. Men siden har rekrutteringen vært historisk lav. – Når vi sjekker larvene senhøstes, finner vi at antallet er bra. Men de overlever ikke vinteren, forteller Torstensen. Med mindre raudåte, den viktigste næringen i området, har silda gått over til å beite på andre, ikke fullt så næringsrike arter, og sildestammene greier seg ikke.
I gytedriv
Torstensen viser til flere årsaksforhold. Det kan være at de minste planktonartene er i retrett, eller det kan være endringer i tilgjengelige gyteområder. – Larvene skal drive fra gyte- til oppvekstområdene. Men har de tilgjengelige gyteområdene havstrømmer som kan føre larvene med seg?spør Torstensen.
Kaster smått
Nordsjøen er et sammensatt matfat. Og det drives aktivt fiske på mange arter. Det har dessverre torsken lidd under. Ved bunntråling av eksempelvis flyndre, ender umoden småtorsk som bifangst i trålposen. – I stor grad opplever vi at næringen har en bevisst holdning til dette, og det økende problemet er løftet opp til forvaltningen. Håpet er at Nordsjøen fortsatt skal være det fiskeririke området det har fått være i mange år nå.
