Hopp til hovedteksten
Forde fjord
Utsikt vestover Førdefjorden fra Engebøfjellet. Bygden nedenfor er Vevring.
Foto: Jan Helge Fosså
Utskriftsvennlig versjon

Gruveavfall

Økende gruvedrift langs kysten for å utvinne mineraler og metaller fører ofte til et ønske om å bruke fjorder som dumpingplass for gruveavfallet. Dette er enkelt og billig. Men denne strategien er ikke uproblematisk.

Gruvedrift medfører store negative miljøpåvirkninger. Aktiviteten fører til omfattende inngrep i naturen på land der berget sprenges ut, pluss stort arealbruk til veier, prosessanlegg og annen infrastruktur, og et stort forbruk av ferskvann. I tillegg produseres det enorme mengder avfall (opp mot ti-talls millioner tonn årlig) siden det ofte bare er noen få prosent av malmen som utnyttes. Avfallet kan som regel heller ikke brukes til noe annet og slik oppstår det et stort problem om hvor man skal gjøre av det. En billig løsning for industrien er å dumpe avfallet i nærmeste fjord.

Det mest kjente eksemplet på dumping av gruveavfall i det marine miljø er Titania Gruver som brukte Jøssingfjord i Sokndal kommune som deponi. Det er også andre virksomheter som slipper ut i fjorder og som søker om å få slippe ut både gruveavfall og giftige kjemikalier som i Sydvaranger Gruve i Bøkfjorden ved Kirkenes, Nussir, Rana Gruber og Nordic Mining i Førdefjorden. Felles for disse er at de har planer om – eller allerede er i gang med - å dumpe avfallet i en Nasjonal laksefjord. Disse fjordene skal i utgangspunktet være ekstra beskyttet mot forurensning.

Mer om de ulike stedene. Dumping kysten rundt

Effekter av gruveavfall på økosystemet i en fjord

Effektene av gruveavfall på et fjordøkosystem kan være mange. Noe av det som skjer og kan skje, er oppsummert i figuren på neste side. Mesteparten av de dumpede massene vil ganske raskt legge seg på havbunnen. Mengdene er så store at det meste av bunndyrene vil kveles og dø. De påvirkede bunnarealene vil bli uproduktiv havbunn så lenge dumpingen foregår pluss i en del ti-år i tillegg som kreves for restituering. I tillegg vil bunnfisk miste sitt habitat og en rekke krepsdyr som lever på og ved bunnen mister også leveområdet sitt. Disse er også ofte mat for fisk som søker til bunnen for å spise.

Avhengig av på hvilket dyp utslippene skjer vil finfraksjonen i avfallet spres med strømmene til et større område enn de grovere partiklene som synker til bunns ganske raskt. Derfor blir også livet i vannet over bunnen og til dels høyere oppe påvirket av utslippet. I Bøkfjorden slippes avfallet ut på grunt vann hvor det er sterke tidevannstrømmer som sprer finpartikler effektivt ut til andre deler av fjordsystemet. Bøkfjorden er også i kongekrabbens rike. Kongekarabben spiser bunndyr og er definert som en marin ressurs i Finnmark.

Fjordene som avfallsplass for gruveavfall og giftige kjemikalier

Figuren til venstre viser hvordan vi ser for oss at et fjordøkosystem fungerer. Planteplankonproduksjonen i overflatelagene er mat for dyreplankton som igjen spises av fisk. Mye av produksjonen havner til slutt på bunnen som mat til bunndyrene. På bunnen blir dødt organisk materiale omsatt til nye næringssalter som er med på å ”gjødsle” fjorden.
Figuren til høyre viser hvordan bunndyr og bunnens økosystemfunksjon blir satt ut av spill av gruvemassene og hvordan resten av økosystemet kan bli påvirket alt etter hvor mye fin-stoff og gifter som blir svevende i fjorden.

Stort spredningsområde

I et dumpingsområde for gruveavfall vil de største og groveste partiklene synke til bunns nær utslippstedet. I dette området vil det være lite eller ingenting av bunndyr siden de enten blir begravd eller hele tiden må kave for ikke å bli begravd. En ikke ubetydelig del av det finpartiklede avfallet vil spre seg mye lengre utover avhengig av strøm og andre faktorer. Det påvirkede området blir dermed mye større enn selve deponiområdet.

For å få en god økonomi i prosjektene bruker gruveindustrien forskjellige typer kjemikalier for å få best mulig kvalitet på produktet. De mest brukte kjemikaliene er Magnafloc 155 Magnafloc 1707 og Lilaflot D817M.

Her vil det være mye dyr selv om de opplever en økt og unaturlig stor sedimentering. Disse dyrene lever i stor grad av å filtrere partikler fra vannet rett over bunnen eller ved å spise seg gjennom bunnsedimentene. Substanser som er festet til partiklene kan derfor bli tatt opp i dyrene.

Forskere har publisert flere bekymringsmeldinger om bruken av disse stoffgruppene (polykationer). Økotoksikologer er bekymret for at stoffene ikke brytes ned og derfor finnes i økende mengder i naturen. Mikrobiologer er redde for at den utstrakte bruken som desinfiseringsmiddel kan skape resistente mikroorganismer.

Mer om kjemikalier og forskning: Bekymret over kjemikaliebruk  og Kjemiske stoffer i bruk

Bør få retningslinjer

Klif bør lage retningslinjer for gruveindustrien for hvordan kjemikalier skal miljøtestes. Hvis man ikke har nok dokumentasjon til å miljøkarakterisere en kjemikalie, må føre-var-prinsippet gjelde og kjemikaliet skal ikke brukes.

De fleste stoffer som i dag er stemplet som miljøgifter var en gang regnet som ufarlige. Derfor ønsker man nå å bruke veldefinerte kriterier for å unngå at nye kjemikalier med potensiale for uheldige langtidsvirkninger skal spres i miljøet. I en ny utredning fra Miljøverndepartementet ”Et Norge uten miljøgifter” NOU 2010:9, kan man lese om disse kriteriene og hvordan en ”slagkraftig kjemikalieforvaltning” skal oppfylle Regjeringens ønske om at utslipp av miljøgifter skal stanses innen 2020. Det bør være kontakt mellom liv og lære.

Gigantutslipp fra gruveindustrien vil redusere miljøkvaliteten mange hakk nedover og for bunndyr er det over og ut. Miljøverndepartementet har bedt Klif om å sørge for at det blir ryddet opp i gamle forurensingssynder i industrifjordene. Dette arbeidet er ikke sluttført. Samtidig tillater Klif nye gigantutslipp som medfører at betydelige deler av nasjonale laksefjorder nærmest kan kveles. Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, samt forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene. Går dette i hop med gruveavfall? Vi mener at å gjøre fjordene om til avfallsplass for gruveindustrien ikke er en bærekraftig bruk av fellesskapets marine økosystemer.
 

Fakta om gruveavfall

Norge er et av få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Dumping av millioner av tonn med sand og finmasser fører til utradering av økosystemet ved bunnen i det umiddelbare nærområdet. Finpartiklet avfall kan spres med strømmen og påvirke et mye større område. Noen av kjemikaliene som slippes ut med gruveavfallet er til dels svært giftige. Kjemikaliene brukes både i utvinningsprosessen og i et forsøk på å binde mest mulig av finpartiklene slik at spredningen i fjorden begrenses. I tillegg kan fjordsystemene belastes med tungmetaller som finnes i det oppmalte berget som går ut i sjøen. Erfaringer viser at det er vanskelig å begrense området som påvirkes av gruvedumping. Dette forhindrer ikke at stadig flere gruver kysten rundt søker om å få bruke fjordene som avfallsplass. 
 

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513
Sonnich Meier
472 72 166
Guldborg Søvik
55 23 85 39