Hopp til hovedteksten
Brisling
Utskriftsvennlig versjon

Brisling

Brisling (Sprattus sprattus) er en liten sildeart som finnes utbredt i Svartehavet, Middelhavet og langs kysten fra Portugal til Helgelandskysten og i Østersjøen.

Arten synes å tolerere store variasjoner i temperatur, saltholdighet og oksygenforhold. Den lever av dyreplankton, først og fremst av små krepsdyr (kopepoder).  Brisling er en pelagisk stimfisk. Den lever av små dyreplankton og er selv viktig næring for fisk og sjøfugl. I Nordsjøen er det funnet egg og larver nesten året rundt. Brislingen gyter nær overflaten, og eggene flyter fritt i vannet til de klekkes etter 5–6 dager. Når larvene er 2–4 cm, søker de sammen og begynner å gå i stim. Brislingen har et kort livsløp, og gytebestanden er dominert av 1-2 år gammel fisk. Ved god vekst kan årets yngel komme inn i fangstene allerede i fjerde kvartal.

Utbredelse
Underarter finnes i Østersjøen og i Svartehavet, men ellers er ikke bestandsforholdene klare. Antagelig finnes det flere bestandskomponenter, men innen norsk fiskeriforvaltning opererer en med to komponenter; havbrisling (Nordsjøen/Skagerrak-Kattegat) og kyst- og fjordbrisling.

Gyteområder
Grenseområdet mellom Skagerrak og Kattegat er antatt å være det viktigste gyteområdet i våre farvann, men det foregår også gyting i fjordene. Brislingen har en lang gyteperiode, og hver hunn gyter i porsjoner over en periode på 2-3 måneder. Brislingen gyter pelagisk nær overflaten. For brisling i Nordsjøen er det antatt at antall egg i hver porsjon varierer mellom 100 og 400 egg per gram kroppsvekt. I Nordsjøen gyter brislingen fra januar til august. Brislingen i norske fjordområder begynner å gyte når temperaturen er kommet opp i ca. 6 °C. I fjordene på Øst- og Vestlandet gyter brislingen fra februar til slutten av juli, med en topp i mai-juni. De største eggmengdene er fordelt i de øvre 25-30 m, det vil si over spranglaget om sommeren.

Oppvekst- og beiteområde
Etter gyting blir egg og larver transportert av havstrømmer til oppvekst- og beiteområdene. Driftsmønsteret fra gyteområder i Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat varierer fra år til år. Det er ikke dokumentert gytevandringer av brisling slik som for sild. Undersøkelser i fjordene viser at brislingen stort sett holder seg i de samme områdene gjennom året. Om sommeren er vekstforholdene best i de ytre områdene, og brislingen, som om vinteren hovedsakelig står i de indre fjordområdene, trekker lenger ut.

Særtrekk
Brislingen er en typisk stimfisk. Den likner på en liten sild, men er gjennomgående dypere i buken. Under buken danner skjellene en skarp egg. Dette er forklaringen på hvorfor svenskene kaller den for skarpsill. Brisling har dessuten bukfinnene foran forkanten av ryggfinnen, mens sild har de under eller bak.Fargen over ryggen er grønnlig hos brisling, mens den hos sild er mer blålig. For øvrig er begge sølvfarget. I våre farvann kan den bli 7-8 år gammel men andelen brisling eldre enn 2-3 år er liten. Største registrerte lengde er 19 cm, men den blir sjelden større enn 14-16 cm.

Alder ved kjønnsmodning
Brislingen vokser raskt og kan bli 9-10 cm allerede første høsten. Den blir kjønnsmoden 1-2 år gammel. Størst og eldst fisk gyter tidligere enn yngre og mindre individer.

Fiskeri
Hovedtyngden av bestanden finnes i sentrale og sørøstlige deler av Nordsjøen, samt Skagerrak og Kattegat. Norge har ikke en egen andel av kvoten på havbrisling i Nordsjøen, men bytter årlig til seg en kvote på 10-20 000 tonn fra EU. 

Nøkkeltall:
NORSK KVOTE 2018: 10 000 tonn
NORSK KVOTE 2017: 10 000 tonn
NORSK FANGSTVERDI HAVBRISLING 2017: 22,2 millioner kroner (Kilde: Fiskeridirektoratet)

Fakta om brisling

Latinsk navn: Sprattus sprattus
Andre navn: Sprat (engelsk og fransk), sprotte (tysk), espadín (spansk), skarpsill (svensk)
Familie: Clupeidae
Maksimumsstørrelse: 19,5 cm og 54 g
Levetid: Sjelden mer enn 4–5 år
Leveområde: Fra Svartehavet til Finnmark; i kyst- og fjordområdene langs kysten fra svenskegrensen og nordover, men sjelden nord for Helgelandskysten. De viktigste områdene er Østersjøen, Skagerrak–Kattegat og Nordsjøen
Hovedgyteområde: Er ikke definert. I våre nærområder gyter brislingen pelagisk i Nordsjøen, Skagerrak–Kattegat og i fjordene
Gytetidspunkt: Lang gytesesong. Den viktigste perioden antas å være i mai–juni
Ernæring: Planktonspiser med små krepsdyr (hoppekreps) som viktigste føde. Den er selv en viktig matfisk for fisk og sjøfugl.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Kontaktpersoner

Cecilie Kvamme
454 49 350