Hopp til hovedteksten
Ål
Utskriftsvennlig versjon

Ål

Det er rundt 19 arter ål i verden.

Det er rundt 19 arter ål i verden. Ål av slekten Anguilla er beskrevet som en katadrom fisk, det vil si at den gyter i saltvann og vokser opp i ferskvann (gulålstadiet). Etter gulålstadiet blir den blankål. På høsten, mens den fremdeles er seksuelt umoden, starter "vår" ål, Anguilla anguilla, gytevandringen. Den svømmer da ca. 6 000 km for å nå tilbake til Sargassohavet hvor den gyter.

 Analyser av øresteiner fra europeisk (A. anguilla) og japansk ål (A. japonica) har avdekket at en del ål aldri vandrer opp i ferskvann. Selv om det er kjent i Norge at ål lever i både salt- og brakkvann, er det forholdsvis ukjent andre steder. I det meste av Europa blir ålen sett på som en fersk- eller brakkvannsart, også i forvaltningen. Fisket etter gulål og blankål foregår i elver og våtland nær kysten.

Ål kan ha et komplekst livsløp hvor den vandrer mellom ferskvann og brakkvann (semi-katadrom adferd). Det er bemerkelsesverdig, siden den dermed veksler mellom omgivelser som har helt forskjellig saltholdighet, temperatur, substrat, dybde og andre miljøforhold. Habitatskiftet skjer som oftest når ålen er 3 og 5 år gammel. Det er usikkert hva som bestemmer ålens livsstrategi, men valget av vandringsmønster synes ikke å ha noe å gjøre med kjønn, siden både hunn- og hannålen viser vandringsfleksibilitet. En hypotese er at forskjeller i produktivitet mellom elver og saltvannsområder motiverer for at ål velger om den vil vandre mellom habitater i sjø og ferskvann (fakultativ diadrom). Ved lavere breddegrader er det ofte høyere primærproduksjon i ferskvann enn det er ved høyere breddegrader. Tendensen til å oppholde seg i brakkvann og saltvann øker med breddegraden.
 

 

Fakta om ål

Ål Anguilla anguilla – Eel
Familie: Anguilla
Maks størrelse: 133 cm, 6,6 kg
Levetid: 5-30 år avhengig av kjønn og levevilkår
Leveområde: Fra Afrika/Kanariøyene til Murmansk, i både ferskvann og saltvann
Hovedgyteområde: Sargassohavet
Gytetidspunkt: Ukjent, men trolig mellom mars og juni. Ålen er engangsgyter.
Føde: Animalsk føde, mer eller mindre altetende.
Særtrekk: Ål er sterkt fotofobisk (lyssky). Den kan være ute av vannet i over 24 timer. Når den starter gytevandringen kan den vandre over land fra ferskvann til sjø. Ål kan svømme bakover.

Status og råd

Det er registrert ål i 1788 vann og innsjøer fordelt på 361 nedbørsfeltområder i Norge, men siden mange områder og habitater ikke er undersøkt, er dette et minimumstall. Hos oss finnes ålen også i kystnære områder langs hele kysten, men i avtakende antall når en går nordover.


les mer

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Tidsserie

Ål er en katadrom fisk, dvs. at den gyter i havet, men tilbringer vekstfasen i ferskvann. En del ål utelater ferskvannsfasen uten at vi vet hvorfor. Andelen av ål som blir værende i sjøen synes å øke med økende breddegrad. Habitatene langs kysten er produktive, noe som gjør en oppvandring til ferskvann mindre attraktivt. Mye av ålen i Norge har derfor trolig kun en marin livssyklus.

Antallet ål (standardisert fangst) fra Skagerrak strandnotserie i perioden 1925- 2017. Stiplet linje angir et glidende gjennomsnitt (periode = 8 år).
Number of eels (Standardized catch) from the Skagerrak beach seine survey in the period 1925-2017. The dashed line is a moving average (period = 8 years).

Les mer

 

Det åltimate navigasjonssystemet

Seint i tenåra kryssar ålen Atlanteren for å nå gyteområdet i Saragassohavet. Det har vore ei gåte korleis ålen finn vegen, men no nærmar forskarane seg svaret. Forklaringa er magnetisk.


les mer

Kontaktpersoner

Caroline Durif
976 27 269