Hopp til hovedteksten
Rognstryking
Utskriftsvennlig versjon

Fordeler og ulemper med steril laks

Lakseegg som blir utsatt for trykk utvikler seg til steril laks. Rømt oppdrettslaks kan påvirke de ville bestandene på mange måter, men den største bekymringen ligger i muligheten for at den skal gyte sammen med villaks, og permanent endre den genetiske sammensetningen i laksestammene.

Triploidisering er en akseptert, og foreløpig også den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk. Dette gjøres ved å utsette rognen for høyt trykk rett etter befruktning. Trykket gjør at en del av morfiskens arvemateriale, som normalt skilles ut, forblir i egget. Dette gjør at fisken blir triploid, noe som medfører at den er steril. Triploid fisk har tre kromosomsett (to fra mor og ett fra far), mens vanlig diploid fisk har to kromosomsett (ett fra hver av foreldrene). Triploider forekommer naturlig blant laksefisk, men er naturlig nok sjeldne. Triploid hunnlaks kjønnsmodner ikke, mens hannene produserer melke, men melken er ikke funksjonell. Det er derfor mulig at rømt triploid hannlaks kan gyte med villaks, men da uten å produsere avkom.

Produksjon av triploid laks

Forskning fra 1980 og 90-tallet viste at triploid laks kan ha økt dødelighet, dårlig vekst og mye skjelettdeformasjoner. Derfor har man ut fra både velferdsmessige og økonomiske hensyn vært skeptisk til å bruke triploid laks i oppdrett.

Havforskningsinstituttet, Marine Harvest, Aquagen og forskningsmiljøer i Skottland og Nederland jobber nå sammen i et EU-prosjekt for å kartlegge hvordan triploid laks klarer seg under ulike oppdrettsbetingelser, om familievalg påvirker hvor godt laks klarer seg som triploider og hvordan markedet vil motta triploid laks. Det ble produsert triploid laks ved Forskningsstasjonen Matre i 2007, 2008 og 2009.

I 2007 produserte vi tre familier med triploid laks. Etter befruktning ble halvparten av hver familie trykkbehandlet (triploid), mens resten forble normale (diploid). Gruppene ble holdt adskilt i ferskvannsfasen, men ble blandet og holdt i merder i sjøvann fra oktober 2008 til desember 2009. Fisken ble vaksinert seks uker før sjøvannsoverføring, røntgenfotografert ved sjøvannsoverføring og undersøkt for skjelettskader vha. ytre undersøkelser i løpet av merdperioden. Lengde og vekt ble registrert med jevne mellomrom.

Resultater

Den triploide laksen hadde høyere dødelighet enn den diploide tidlig på eggstadiet, mens dødeligheten var lik mellom gruppene resten av perioden. Ved overføring til merd var triploid laks større enn diploid, men røntgenfotografering av 480 fisk viste at den hadde mer ryggradsdeformasjoner. Disse deformasjonene var i hovedsak plassert under ryggfinnen. Ryggvirvel nummer 24 var mest utsatt, 7,6 % av de triploide laksene hadde en deformasjon i denne virvelen, mens bare 0,8 % av de diploide hadde dette. Disse deformasjonene var ikke synlige utenpå fisken, kun ved røntgenundersøkelse. Skaden ble funnet i alle familiene. Ved avslutting av forsøket i desember 2009 var triploid laks fremdeles større enn diploid, og en utvendig undersøkelse av 1800 fisk viste at innslaget av kjeve-, gjellelokk- og ryggradsdeformasjoner var henholdsvis 0,4, 0,4 og 6,5 % hos triploider og 0,1, 0,9 og 1,2 % hos diploider. Den vanligste ryggradsdeformasjonen hos triploider var en forkortning i ryggraden i området under ryggfinnen. Dette sammenfaller godt med røntgenobservasjonene i ferskvann. Det ble også observert lavere innslag av forkortninger i haleregionen, og ulike krumminger av ryggraden. Til tross for dette var mesteparten av den triploide laksen svært fin både med tanke på utseende og kjøttkvalitet.

Vokser fort

Vi sitter vigjen med to hovedinntrykk; den triploide laksen er usedvanlig fin og vokser godt både i fersk- og sjøvann, men den har et høyere innslag av ryggradsdeformasjoner enn diploid laks. Det er mye som tyder på at disse deformasjonene er knyttet til ulike ernæringsbehov og/eller miljøpreferanser hos triploid og diploid laks. Forskning på disse feltene kan gi det endelige svaret på om triploid laks har en plass i norsk oppdrettsnæring. Et annet viktig moment er at våre forsøk er gjort i småskala, med optimale forhold med tanke på vannkvalitet og tetthet. Det gjenstår fortsatt å utfordre triploid laks med mer intensive produksjonsbetingelser.

Fakta om steril oppdrettsfisk

  • Hindrer at rømt oppdrettsfisk sprer genene sine til villfisk.
  • Laks og torsk kan gjøres steril v.h.a. triploidisering, d.v.s. at fiskeeggene utsettes for trykk som gjør at de beholder en ekstra del av arvematerialet fra morfisken, noe som igjen medfører at den blir steril.
  • Triploid fisk er ikke genmodifisert. Triploider forekommer også naturlig blant laksefisk, men er naturlig nok sjeldne.

Kan steril laks være løsningen?

Dersom lakserogn utsettes for høyt trykk på rett tidspunkt, blir fisken steril. Slik fisk har et ekstra sett arvemateriale og kalles triploid, og kan være en mulig løsning på problemet med genetisk ”forurensning” fra oppdrettslaks. I denne artikkelen tar vi opp aktuelle utfordringer med å bruke slik fisk i oppdrett.


les mer

Er steril triploid torsk redninga for torskeoppdrett?

Oppdrett av torsk har dei siste åra møtt kraftig motvind på grunn av dårleg lønsemd og til dels dårleg omdøme grunna mykje røming. Samtidig har den biologiske føresetnaden for å lukkast med torskeoppdrett blitt betre år for år, og marknadsutsiktene er bra om ein greier å halde produksjonskostnadene nede.


les meir

Les mer

Denne artikkelen er skrevet til Havforskningsrapporten 2010 (pdf): Fordeler og ulemper med steril laks (Akvakultur)