Hopp til hovedteksten
Manet. Foto: M. Poltermann

Mengder av brennmanter

Hvorfor er det er så masse brennmanter i sjøen i år? Det er tusenvis av dem. Nifst for de som vil bade.

Svar: Det har nok variert noe fra sted til sted, men det er riktig at det har vært uvanlig mye brennmaneter i sjøen i år. Det er også mye som tyder på at de tette bestandene av brennmaneter har vært til stede i lengre tidsrom enn det som er vanlig, og det har nesten ikke vært glassmaneter i sommer.

Det har faktisk vært så mye brennmaneter i sommer at det skal bli spennende å se om den fremmede amerikanske lobemaneten dukker opp som forventet i august/september.

Selv om vi ikke vet nok om hva som regulerer antallet av disse dyra, kan vi foreslå en del mulige forklaringer.

Det har tydeligvis vært gode forhold for de manetene som skulle gyte sist høst. Larvene lever fritt i vannet en stund før de slår seg ned på bunnen som et fastsittende vinterstadium som ser ut omtrent som en bitte liten sjøanemone. Disse har tydeligvis hatt gode vekstvilkår, og siden hver av disse såkalte ”ployppene” kan gi opphav til flere titalls nye maneter, kan det bli svært mange, svært fort.

Det har trolig vært bra med byttedyr i sjøen når de små manetene ble sluppet fri, og dermed har brennmaneten fått ”erobre” en viktig rolle som planktonspiser. Andre arter og dyregrupper som ikke har vært så heldige med ”timingen” i sommer har dermed måtte konkurrere med en aktivt beitende manetbestand gjennom sesongen.

Temperaturen kan ha virket inn på flere måter. Lave temperaturer i vinter kan ha påvirket andre organismer på bunnen slik at polyppene har hatt gode muligheter til å feste seg. Vær og vind har vært slik at det sjelden har fått dannet seg et sjikt med varmere vann i overflaten. Brennmaneten vil trekke unna (dypere) fra et slikt sjikt, og glassmaneten vil vanligvis trives bedre der. Dermed har brennmaneten også sluppet konkurransen fra glassmaneten.

Forsker Anders Jelmert

Fakta om brennmanet

  • verdas største polyppdyr
  • storleik: opptil to meter i diameter og 30 meter lange tråder
  • det er to arter i våre farvatn: raud brennmanet er mest vanleg (langs heile norskekysten), blå brennmanet er litt sjeldnare (langs Sør- og Vestlandet)
  • driv helst med straumen, men dei kan symje for å regulere dybda
  • på brenntrådane sit det nesleceller som inneheld ei gift som lammer eller drep byttedyr som plankton og fiskelarver, og som gjer at huda svir dersom menneske kjem i kontakt med dei
Brennmanet

Temasider

Se også