Hopp til hovedteksten
Oksygenflasker
Utskriftsvennlig versjon

Analyse av løst oksygen i sjøvann

Løst oksygen (O2) bestemmelser i sjøvann er basert på en metode som opprinnelig var publisert av Winkler(1), men teknisk-analytiske endringer har gjennom årene forbedret presisjonen(2,3,4,5). Prinsippet er at en kvantitativ mengde O2 i sjøvann reagerer med en sterk alkalisk forbindelse og danner et mangan hydoksyd kompleks. I basisk miljø reagerer Mn-komplekset videre med en jod-forbindelse som flokkulerer på bunnen av prøveflasken. Før titrering blir prøven tilsatt svovelsyre og jod-forbindelsen løser seg og blir til jodin i et surt miljø (ph=1-2,5). Løst jodin blir titrert mot thiosulfat og titranten er standardisert med kaliumjodat (KIO3). Nåværende versjon av metoden er beskrevet i Grasshoff et al.(6)

(1) Winkler, L.W. (1888) Die Bestimmung des wasser gelösten Sauerstoffen. Berichte der Deutschen Chemishe Gesellschaft 21:2843-2855
(2) Carpenter, J.H. (1965) The Chespeake Bay Institute. Technique for the Winkler oxygen method. Limnol. Oceanogr. 10:141-143
(3) Murray, J.N., Riley, J.P. & Wilson, T.R.S (1968) The solubility of oxygen in Winkler reagents used for the determination of dissolved oxygen. Deep-Sea Res. 15:237-238
(4) Strickland, J.D.H & Parsons, T.R. (1968) Determination of dissolved oxygen. In: A Practical Handbook of Seawater Analysis. Fisheries Research Board of Canada, Bulletin 167:71-75
(5) Culberson, C.H., Knapp, G., Stalcup, M.C., Williams, R.T. & Zemlyak, F. (1991) A comparison of methods for the determination of dissolved oxygen in sea water. WHP Office Report, WHPO-91-2
(6) Grasshof, K., Ehrhart, M. & Kremling, F. (1983) Methods of seawater analysis (2nd ed). Verlag Chemie, Wiley, Weinheim, pp.410