Hopp til hovedteksten
Canon_EOS_60D_2017-09-16_04_47_25_0013715.JPG
Havforskerne har sett en god del lodde under årets økoystemtokt i Barentshavet.
Foto: Andrey Voronkov, Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Økosystemtoktet: Bra med lodde i Barentshavet

Vi har sett en god del lodde under årets økosystemtokt. Dermed er det bedre utsikter for loddebestanden enn på flere år, sier havforsker Georg Skaret. Skaret har vært toktleder på den siste delen av det store norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet.

Lodda er en nøkkelbestand i Barentshavet, det vil si at den er viktig som matressurs for andre bestander, deriblant torsk, sel og kval. I fjor og året før konkluderte havforskerne med at loddebestanden var i en kollapsfase som vi har observert tre ganger tidligere, første gang på midten av 80 tallet. I år ser det altså annerledes ut.

– Spesielt var det mer modnende lodde enn forventet, det vil si to- og treåringer som blir klar for gyting til vinteren, sier Skaret. Dette indikerer at loddekollapsen har vært kortvarig denne gangen.

Bedre enn noen gang

I år har dekninga i loddeområdet vært bedre enn noen gang sia det årlige økosystemtoktet kom i gang i 2004.  

De siste årene har det vært lite voksen lodde i Barentshavet, så lite at det ikke ble tildelt kvoter i 2016 og 2017. Skaret har vært toktleder på «Johan Hjort» som akkurat nå ligger i Kirkenes.

– Vi drar herfra til Murmansk for å gå gjennom toktdataene og gjøre bestandsberegning for lodda.

– Blir det loddekvote til neste år?

– Det ser bedre ut enn for de to foregående årene, men jeg kan ikke si noe om hvilket råd vi kommer til å gi før vi er ferdig med regnestykkene vår, sier Skaret.

 

 

 

Lovende for torsken

Lodda er torskens favorittmat. Derfor er mye lodde i Barentshavet også godt nytt for torsken.

– Det ser ut til at torsken har klart seg godt gjennom loddekollapsen. Den ser ut til å være i godt hold, og nå ligger det altså an til at den får bedre tilgang på mat i nærmeste framtid, avslutter Skaret.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Geir Huse
412 83 841
Georg Skaret
951 61 038