Nye metoder
Vanligvis blir blåkveita og andre fiskeslag aldersbestemt ved å "lese årringer" i øresteiner.
– Dette er langt fra så enkelt som å telle alle ringer man ser, men er mer et spørsmål om tolking av mønsteret i ringstrukturene, sier Albert. Han forklarer at det skjer for å finne ut hvordan fisken har vokst fra den ble født og til den ble fanget.
– Blåkveita er et av de vanskeligste fiskeslagene å aldersbestemme på denne måten, og det har lenge vært usikkert om man har gjort det riktig, fortsetter Albert.
Siden fasiten er ukjent, har forskerne de siste ti årene tatt i bruk nye hjelpemidler for å fastsette alderen mer nøyaktig.
– Blant annet sprøyter vi et kjemisk stoff inn i blåkveita, enten oksytetrasyklin (OTC) eller strontiumklorid (SrCl2). Det setter av en synlig farge ytterst på øresteinen. Deretter merkes fisken i ryggfinnen før den slippes ut igjen. Den dagen ei merka blåkveite blir gjenfanga og returnert til oss, kan vi se hvor mange årringer som har kommet etter at merkinga fant sted. På den måten får vi vite hvordan årringene ser ut og om de faktisk dannes hvert år. Dermed blir aldersfastsettelsen mer nøyaktig, sier han.
”FORLENGER LIVET”: Havforsker Ole Thomas Albert og kollegene hans har kommet fram til at blåkveita lever lenger enn tidligere antatt.
Foto: Gunnar SætraRadioaktivitet
Bruk av såkalt bomberadiokarbonanalyse er også et nyttig hjelpemiddel når levetida til blåkveita skal fastsettes.
– Under den kalde krigen blei det sprengt flere atombomber i atmosfæren, blant annet over Novaja Semlja. Det førte til store utslipp av radioaktivitet – en radioaktivitet som blei tatt opp av blant andre blåkveita. Ved å gå tilbake til øresteinene vi har i arkivene våre og analysere dem med såkalt bomberadiokarbonanalyse, kan vi finne den riktige alderen på disse fiskene. Dette kan vi så sammenligne med de aldersbestemmelsene man gjør ved å tolke sonemønstrene. Slik finner vi ut hvilken tolkemetode som er best egnet. Metoden er prøvd ut både i Canada og USA, og nå vil vi også gjøre tilsvarende for øresteiner i Havforskningsinstituttets arkiv. Dette vil gi oss ytterligere kunnskap om livet til blåkveite i Norskehavet og Barentshavet, sier Albert.
Eldre
Forskerne i WKARGH kommer fra Russland, USA, Canada, Grønland, Polen, Spania, Portugal og Norge. Hittil har det vært regna med at ei blåkveite på 70 centimeter er omtrent 10-12 år gammel. De nye metodene viser at den gjerne er 20 år eller eldre ved denne lengden. Det er heller ikke uvanlig at den kan bli opp mot 30 år.
– Så å si alle forskerne i arbeidsgruppa er enig om at de nye metodene er best. Det støttes også av en lang rekke forskningsresultater, noe som innebærer at vi har underestimert alderen på blåkveita fram til nå. Det er kun de russiske forskerne som ikke slutter seg til denne konklusjonen. De mener fortsatt at de gamle metodene med lesing av ørestein og analysering av skjellet i fiskehuden er de sikreste metodene. Problemet er bare at det ikke foreligger noen resultater til støtte for deres syn, sier Albert.
