Gå til hovedinnhold

folk sorterer fisk på bånd om bord på båt

Frå økosystemtoktet i Barentshavet 2018. Anders Fuglevik, Erlend Langhelle, Irene Huse, Stine Karlsson og Holly Ann Perryman sorterer fangsten frå ein botntrål. 

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / HI

Barentshavet er et havområde mellom Norge og Russland nord for polarsirkelen; mellom Svalbard i vest og Novaja Semlja i øst. Havområdet er enormt, omtrent 1,4 millioner kvadratkilometer – nesten fire ganger så stort som Norge.

På det dypeste er Barentshavet 500 meter dypt, men gjennomsnittlig havdyp er 230 meter. Området er altså forholdsvis grunt og svært produktivt. Her fiskes det torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg finnes det fangst på lodde, reker, vågehval og grønlandssel.

Temperatur og isdekke varierer stort gjennom året. Den viktigste grunnen til det, er at her møtes kaldt, arktisk vann og varmere, saltere vann som kommer opp med Atlanterhavsstrømmen. Blandingsforholdet og temperaturen på vannet som kommer opp fra sør varierer etter årstidene.

Atlanterhavsstrømmen fører også til et stort og mangfoldig plante- og dyreliv; fra små planteplankton til hvaler og sjøfugler. Strømmen tar med seg fiskeegg og -larver fra Lofoten og Vesterålen og fører dem frem til Barentshavet, der de vokser opp.

Det yrende livet i Barentshavet er avhengig av havstrømmenes leveranse av egg og larver.

Forvaltningen av fiskeriressursene i Barentshavet skjer i et tett samarbeid mellom Norge og Russland. Havforskningsinstituttet samarbeider med det russiske havforskningsinstituttet PINRO om å overvåke og forske på bestandene i Barentshavet.