Gå til hovedinnhold

Tema: Plankton

Plankton deles inn i to hovedgrupper: planteplankton (også kalt plankton, planktonalger og algeplankton) og dyreplankton (også kalt zooplankton).

Viljeløs organisme?

Plankton er et ganske vidt begrep. Det er enorm forskjell – som mellom en fiskelarve og hvalhai – på de aller minste éncellede planteplanktonene og de største geléplanktonorganismene. På latin betyr plankton ”det som svever”, men lar planktonet seg viljeløst drive omkring med havstrømmene? Det er ikke så lett å svare på det; dyreplanktonet har ikke noen egen vilje, men er i stand til å svømme ganske raskt opp og ned i vannmassene. Planktonet lar seg påvirke av lyset på en slik måte at det ofte svømmer ned når det er lyst og opp når det er mørkt. Hvis det samtidig er strøm i én retning i det dypet det oppholder seg på om dagen og strøm i motsatt retning og med samme styrke om natten, så vil planktonet bli holdt tilbake i det samme området. Store virvler ute i havet kan også holde planktonet samlet. 

Overvintrer i dypet

På årsbasis vil plankton oppføre seg omvendt av det de gjør gjennom et døgn: Om vinteren når det er mørkt, står de nede i dypet og tærer på opplagsnæringen sin. Etter overvintringen begynner planktonet å svømme oppover. Hva som trigger dem, vet vi ikke. Det har ikke noe med lyset å gjøre, for i dypet er det stummende mørkt hele året, men kanskje er det nedsynkende alger eller en indre biologisk klokke som driver dyreplanktonet. De trekkes uansett opp mot algesuppen i overflaten, hvor de omsetter resten av opplagsnæringen sin til gyteprodukter.

rosendal.jpg

Planteplankton – nødvendige, men tidvis skadelige

Planteplanktonet er havets gress, et hovedledd i næringskjeden. Men et fåtall av artene kan også skape problemer.