Tema: Makrellstørje

  • HI-037250.jpg

    Makrellstørjen lever av krepsdyr, småfisk og blekksprut som ung, deretter stimfisk som makrell, sild, ansjos, tobis og brisling.

    Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
  • HI-037066.jpg

    Makrellstørjen kan bli opptil 3 meter og veie mer enn 500 kg. Dette gjør fisken til den største tunfiskarten og en av de største beinfiskene i verden. 

    Fotograf: Øyvind Tangen / Havforskningsinstituttet

Makrellstørje, også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (Scombridae). Det er den aller største tunfiskarten og en av de største beinfiskene på kloden. Den og er utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet. Den kan bli mer enn 3 meter lang, veie godt over 500 kg og bli 30 år gammel.  

Makrellstørjen er den mest ikoniske fiskearten på den blå planeten vår. Den er også verdt sin vekt i gull eller diamanter på de internasjonale fiskemarkedene. "En makrellstørje – en Ferrari".

Størja kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 50 dager og dykke ned til 1000 meters dyp basert på elektroniske merker med dybdesensor.

Det er to bestandskomponenter av makrellstørje i det nordlige Atlanterhavet: Den vestlige makrellstørje gyter i området ved Mexico-gulfen. Den østlige makrellstørja gyter om våren i mai–juni, primært på tre gytelokaliteter i Middelhavet. Det er hovudsakelig den østlige makrellstørje som vandrer og beiter i norske farvann. Etter gyting legger den ut på næringsvandring i Middelhavet og primært i Atlanterhavet. De siste årene har det vandret stadig økende mengder med makrellstørje til norske farvann og beitet intensivt langs kysten og i Norskehavet. Sild, makrell og annen stimfisk er viktigste føden ved siden av blekksprut og krepsdyr. Østlig makrellstørje blir kjønnsmoden 4 år gammel og er da over 1 meter lang.

Framdelen av kroppen er dekt med et panser av sammenvokste skjell. Ryggen er blåsvart, sidene skinner likt perlemor og buken er kvit. Navnet størje (norrønt styrja) kan være ei avlydsform av stor, slik at navnet tyder stor makrell. Navnet tunfisk kommer via latin thunnus, og kan bety «fisk som styrter av sted».

Makrellstørjen er en veldig god og svært ettertraktet matfisk og har stor økonomisk betydning i sine viktigste utbredelsesområder. En enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner. Verdensrekorden ble satt i 2013 på Tsukiji fiskemarked i Tokyo for utrolige 10 mill. NOK. I januar 2018 ble det også omsatt makrellstørje for flere millioner kroner, men det er svært uvanlig å oppnå så høye priser for en enkelt makrellstørje.

Makrellstørjefangst 1971
Makrellstørjefangst fra norskekysten 1971. Arild Aldeholm/Havforskningsinstituttet.


Status, råd og fiskeri

Det ble fisket om lag 25 000 tonn makrellstørje i 2017.
Bestanden av makrellstørje viser nå gjentatte positive tegn til gjenoppbygging med redusert fiskedødelighet både for voksne og juvenile, i tillegg til antatt brukbar rekruttering fra 2003- og 2009-årsklassene. Det har vært betydelige forbedringer i datakvalitet og kvantitet i løpet av de siste få årene, inkludert omfattende bestandsberegninger av makrellstørje i 2017. Det er enighet om at det nå ikke er et overfiske av makrellstørjebestanden. 
 
Vitenskapskomiteen i Den atlantiske tunfiskkommisjonen (International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas, ICCAT) anbefaler en trinnvis økning av fangstene til en totalkvote på 36 000 tonn for 2020. Under ICCAT sitt årlige kommisjonsmøte i 2017 ble det enighet om at totalkvotene for østlig makrellstørje skulle være 28 200 tonn for 2018; 32 400 tonn for 2019 og 36 000 tonn for 2020. Det potensielle langtidsutbyttet for østlig makrellstørje er estimert til om lag 50 000 tonn årlig. På tross av forbedringer i datamengde og -kvalitet de siste få årene, gjenstår det fremdeles betydelige databegrensninger i de siste omfattende bestandsberegningene på østlig makrellstørje. Betydelig underrapportering av totalfangster var fremtredende, spesielt fra 1998–2007. ICCAT har kun fulgt den vitenskapelige rådgivningen de siste få årene.
 
Den norske kvoten av makrellstørje for 2016 ble bortimot fisket på ett eneste notkast. Det skjedde vest av Ona på vestlandskysten 16. september 2016 da MS «Hillersøy» med størjenot fanget hele 39,64 tonn fordelt på 191 makrellstørjer med en snittvekt på over 200 kg. Fartøyet «Bluefin» fisket den norske kvoten i 2017. De fisket 46.4 tonn makrellstørje fordelt på flere kast, for å unngå for store enkeltfangster, med totalt 234 individer. På 1950- og 1960-tallet var Norge en betydelig fiskerinasjon på østlig makrellstørje, med årlige fangster fra mindre enn 1000 tonn til opp mot 15 000 tonn. Makrellstørja fiskes internasjonalt hovedsakelig med snurpenot og line, men også med stang, drivgarn og fiskefeller. Fisken i norske farvann, ble historisk først fanget med harpun. I perioden etter 2. verdenskrig utviklet snurpenot seg til å bli det dominerende fangstredskapet etter makrellstørje i norske farvann, spesielt på 1950-tallet. Dette fisket var da et av de viktigste fiskeriene i Norge.
 
I uminnelige tider har kjønnsmoden makrellstørje fra 4–20 år, tilsvarende fisk på om lag 30 kg til mer enn 470 kg, besøkt norskekysten fra Oslofjorden til Troms fra juli til oktober. Makrellstørja ble hovedsakelig tatt med snurpenot langs hele kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden, men med et klart tyngdepunkt på Vestlandet, spesielt utenfor Rogaland og Hordaland. De største individene svømmer raskest og vandrer også lengst. Makrellstørja var en vanlig gjest frem til slutten av 1970-tallet, men det ble stadig færre fisk som fant veien til norskekysten. I 1986 var dette fisket foreløpig historie.
 
Satellittmerker fra makrellstørje, visuelle observasjoner, og fangster beviser i nyere tid at makrellstørja har kommet tilbake til norske farvann langs norskekysten og i Norskehavet. På grunn av vitenskapelig dokumentert bedring i bestandsutviklingen gjenåpnet Norge i 2014 fisket etter makrellstørje i norsk økonomisk sone (NØS). Det ble fanget om lag 8,4 tonn makrellstørje som bifangst i 2015, mens det ble registrert 4,15 tonn med bifangst i 2016. Den norske kvoten ble satt til 52,48 tonn i ICCAT for 2017, mens den norske størjekvoten ble doblet til 104 tonn for 2018. Det har ikke vært problemer å fiske den norske kvoten i 2016 og 2017. Det har vært en betydelig økning i antall observasjoner av makrellstørje siden 2013, og ny kunnskap tyder på at en del makrellstørje også overvintrer og beiter i norske farvann gjennom vinteren.
 
Makrellstørje er en veldig god matfisk som er svært ettertraktet, spesielt til det internasjonale markedet for rå fisk, til sushi og sashimi. Arten har stor økonomisk betydning i sine viktigste utbredelsesområder. En enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner, og verdensrekorden ble satt i januar 2013 for én størje, omsatt på Tsukiji fiskemarked i Tokyo for utrolige 10 millioner norske kroner. I januar 2018 ble det også omsatt makrellstørje for flere millioner kroner, men det er svært uvanlig å oppnå så høye priser for en enkelt makrellstørje.