Gå til hovedinnhold

Tema: Grønngylt og grasgylt

Grønngylt og grasgylt kan minne mye om små berggylter, men skilles lett fra berggylt på gjellelokket. Mens berggylt har marmorering, har grønngylt og grasgylt parallelle striper på gjellelokket.

Grønngylt kan kjennes på en nyreformet, mørk flekk like bak øyet og en svart flekk på haleroten like under sidelinjen. Grasgylt har ingen slike karakteristiske flekker, men kan ofte være dekket av lyseblå bånd. I tillegg kan den ha et mørkt bånd over sporden. 

Begge artene er vanlige på Vestlandet, og finnes nordover til Trondheimsfjorden. Grønngylt er den mest tallrike av disse. Den viser en klart økende tendens på Skagerrakkysten, og i østlige deler av Skagerrak er den nå mer tallrik enn bergnebb. Grønngylt er utbredt fra vestlige deler av Middelhavet og Marokko til Norge. 

Grønngyltens føde består for det meste av ulike små krepsdyr og muslinger. Grasgylt minner mye om grønngylt i levevis, men den er langt mindre tallrik.

Grønngylta lever i fjæra og ned til ca. 30 meters dyp. Den kan bli opptil 25–30 cm, men er oftest 15–20 cm. De blir kjønnsmodne når de er 2–3 år gamle.