Gå til hovedinnhold

Tema: Brosme

Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen fra 100 til 1000 meter. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt.

Brosme finnes også i Nordvest-Atlanteren, for eksempel på Georges Bank utenfor USA og Canada, ved Vest-Grønland og langs Den midtatlantiske rygg til om lag 52°N.

Brosmen blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen (varierer mellom områder). Kjente gyteområder finnes utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, og sør og sørvest av Færøyene og Island, men det finnes trolig også andre. Den gyter fra april til august, senest i de nordlige områdene.

Dietten består av fisk og større krepsdyr. Leveområdet strekker seg fra Irland til Island og Grønland, og omfatter også Skagerrak, Kattegat og det vestlige Barentshavet.

Fiskeri

I 2023 hadde Norge kvoter i britisk sone, i færøysk sone og i islandsk sone. 

Det har tidligere ikke vært kvoteregulering for norske fiskere i norsk sone. Fra 2023 har Nærings- og fiskeridepartementet fastsatt regulering for fiske etter brosme nord for 62°N. Den disponible kvoten for norske fartøy er satt til 8 076 tonn brosme i 2023. For 2024 og 2025 er rådet fra ICES å holde fangstene under 8 071 tonn.

Kvoteforhandlingene med Storbritannia for 2023 ga Norge 380 tonn brosme i område 6b (Rockall) og opptil 30 000 tonn bunnfisk i område 4. I færøysk sone kan Norge fiske 1 500 tonn brosme og i islandsk sone 500 tonn brosme/lange. Rapporterte norske fangster av brosme i 2022 var totalt 12 500 tonn. 

Norge er en svært sentral og til dels dominerende aktør i dette fisket. Norske fartøyer tar om lag 70 % av den totale fangsten av brosme, men også Færøyene og Island fisker vesentlige mengder. 

Siden 2010 har landingene av brosme gått nedover i Nord-Atlanteren. I 2010 ble det totalt landet nesten 30 000 tonn, mens det i 2023 ble landet 17 000 tonn. 

Brosme fanges som bifangst i trål-, garn- og linefiskeriene.