Nyheter

For første gong har forskarar påvist kjemiske bindingar mellom steinar og plast.

På 30-70 meters dyp fant forskerne mye byggemateriale, metall og plast fra jordbruket.

Havforskarar har modellert korleis mikroplast blir spreidd frå dei store elvane i Europa.

Utfordringene med globale endringer kan kun løses gjennom globalt samarbeid, for hverken virus eller plastforurensning lar seg stoppe av landegrenser.

Kronikk i Dagens Næringsliv 15. oktober: Havets helse henger sammen med vår egen helse. Likevel bruker vi fortsatt havet som en dumpingplass. Derfor må vi nå heie fram en offensiv FN-avtale om marin plastforsøpling.

Kronikk i High North News, 1. september: Barentshavet er vårt store matfat. Klimaendringer og økt olje- og gassproduksjon kan øke forurensningen i havområdet. Det betyr at vi må følge nøye med. 

Plastproblemet går i dag på tvers av alle grenser mellom land og økosystemer. Derfor krever også plastforskningen en helhetlig og global tilnærming, mener forskerne bak et nytt initiativ.

Plast som driver i land på syv utvalgte strender langs norskekysten og på Svalbard kommer fra havområdene i nærheten. Det viser en ny studie.

Nytt forskningsprosjekt skal finne ut hvor mye søppel oppdrettsanleggene etterlater seg på havets bunn, og hva slags type søppel det er. 

I februar mistet et lasteskip over 13 tonn plastpellets i Nordsjøen, og mye av plasten ble spredt til østlig del av Skagerrak-kysten i Sør-Norge. Nå har forskere undersøkt fisk fra dette området, og ingen av fiskene hadde plastrester i seg.

Da forskerne undersøkte Molloydypet i Framstredet, fant de plastsøppel på flere tusen meters dyp.

Forskere ved NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU har funnet mikroplast i filet og lever hos oppdrettslaks, villaks og fjellørret. Nye metoder gjør det mulig for forskerne å måle mikroplast i vev fra fisk.

Bakterier som kan gjøre fisk og mennesker syke kan feste seg på marin plast, viser en pilotstudie. Videre skal forskerne undersøke dette i større skala.

Tynne taustumper driver lett med havstrømmene og ender opp i hopetall på norske strender. Forsker mener spredningsmodeller kan forutsi hvor mange av dem ender opp.

Forskning tyder på at desto mindre plastpartiklene er, desto farligere er partiklene.

Etter å ha analysert finkornete prøver fra bunnen i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard og en «korridor» (transekt) som går vest for Bjørnøya, kan forskerne fastslå at det er mikroplast i disse områdene.

Kronikk i Aftenposten, 26.09.19: Plasten er overalt. Nå er den funnet i snøen i Arktis. Plastens inntog i økosystemene krever at vi fornyer forskningen på hvordan den påvirker mennesker og miljø.

Havforskningsinstituttet og Kongsberg Maritime utvikler sensorteknologi for registrering av mikroplast i havet. Da passet det godt at havforskningsdirektør Sissel Rogne snakket om rene og rike hav inn i evigheten.

Noe av søppelet som havner på strendene våre har vi sluppet ut selv. Noe kommer drivende med havstrømmene fra andre land. I denne animasjonen har forskerne våre modellert hvordan flytende plastpartikler føres med kyststrømmen i Skagerak.

Norske og russiske havforskarar skal forske meir på plast i havet. Dei vil vite korleis plast påverkar dei marine økosystema og mattryggleiken.

HI-forskere har overvåket og kartlagt plastavfallet i ytre Oslofjord.

Vind, sol og bårer tærer på plasten som forsøplar strendene og havet. Plasten blir delt opp i små bitar som aldri blir borte, sjølv ikkje når bitane er så små at du ikkje kan sjå dei lenger. På Forskningstorget i Bergen kan du sjølv prøve å finne mikroplasten under lupa.

Barentshavet er et rent og rikt havområde, men det blir stadig gjort nye funn av mikroplast og marint søppel også her. For første gang vet forskerne hvor mye søppel det dreier seg om, og at mesteparten av det er plast.

Ein brei allianse mot marin forsøpling er inngått på Kongsberg no i sommar. Klaveness rederi, Kongsberg Gruppen, Havforskingsinstituttet og Rederiforbundet skal utvikla eit kartleggingskonsept for plast i havet.

Sjøfuglen havhest tilbringer store deler av livet ute på åpent hav, hvor den plukker mat fra havoverflaten. En ny studie viser at havhesten har mer plast i magen jo lenger sør langs norskekysten den lever.  

Med maskevidde på langt under millimeteren håpar forskarane å fange bitar av det verkelege havmonsteret. Plasten i verdshava.