The Ocean: Vil øke havforståelsen til folk flest

20190906_Peter Haugan_IMG_7189.jpg

Havtiåret som Peter Haugan jobber med, er ikke FNs første havforskningstiår. Fra 1971 til 1980 fant tiåret for havutforskning sted.

Fotograf: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet

Vi er landdyr som ikke forstår havet intuitivt, mener Peter Haugan. Derfor vil han bruke havtiåret til å få befolkningen mer engasjert i havet.

I 2021 starter FNs tiår for havforskning, der nettopp havet og forskning skal være høyt på dagsorden. Når tiåret rundes av i 2030 håper Peter Haugan at det også har påvirket vanlige folk. Drømmen er større havforståelse hos Ola og Kari Nordmann.

– Vi er født på land, vi lever på land og det er mange ting om havet vi ikke skjønner intuitivt. Derfor er det veldig viktig at det ikke bare er forskere som forstår hvordan havet fungerer, men at også folk flest forstår hvor viktig havet er, sier Haugan, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet (HI).

Han er også en at drivkreftene bak det kommende havtiåret, og jobber mye med planleggingen av tiåret.

– Vi må lage fortellinger om hvordan havet fungerer og få befolkningen engasjert, slik at vi får de gode politiske løsningene også i havet. Sånn at dette ikke bare blir en fjern ting som ikke står høyt på den politiske dagsorden, sier han.

Havet er internasjonalt

At havtiåret begynner i 2021 er heller ikke tilfeldig. Da leder det nemlig opp til FNs bærekraftsmål og 2030-agendaen.

– Bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015, og året etter kom initiativet til dette tiåret fra havforskningsmiljøene, sier Haugan.

Mens mange bærekraftsproblemer kan løses internt på forskjellige måter i hvert enkelt land, har havet en helt spesiell rolle. Derfor er det bare havet som får et eget FN-tiår nå, forteller Haugan.

– Havet er så internasjonalt. Skal vi få til noe på havet, må vi få det til med overbygninger som FN, sier han.

Noe å lære av Norge

Når det gjelder internasjonalt samarbeid om forvaltning av felles havområder, mener Haugan at Norge har mye kunnskap og erfaring å bidra med.

– Vi er ganske gode på fiskeriforvaltning og vi er ganske gode på å dele kunnskap, slik vi blant annet har sett gjennom det norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Når havtiåret er ferdig håper jeg at vi har forvaltningsplaner lignende til dem vi har i Norge for hele verdenshavet, sier han.

I andre deler av verden er det også et problem at forskere og myndigheter har mindre data og gjerne sitter på sine egne uten å dele dem med andre.

– Derfor er det viktig å få til mer åpen datadeling i fremtiden, sier han.

Mål: Felles grunnlag for politikk

Når det kommer til forskningen håper Haugan at havtiåret vil ende med bedre måter å observere, å samle inn data og å dele informasjon og kunnskap på.

– Forhåpentligvis vil vi komme opp med en felles kunnskapsbase for havet som alle aksepterer som grunnlag for politikk. Jeg håper at vi klarer å skaffe et omforent forskningsbasert datagrunnlag for god havpolitikk, sier han.

For det er viktig at havet blir en viktig del av løsningen på flere av bærekraftsproblemene, forteller Haugan.

– Vi må ha et rent hav, vi må ikke forurense, vi må får mer mat ut fra havet, vi må hente mer fornybar energi fra havet, vi må ha en effektiv maritim transport som ikke forurenser og vi må ha gode mekanismer for å forvalte havområdene.

Haugan og havforskningsdirektør Sissel Rogne er HI sine «keynote speakers» under konferansen The Ocean, som arrangeres i Bergen 17. september (se faktaboks for mer informasjon).