Hva er polarfronten?

HI-035921.jpg

Isfjell i Polhavet. Illustrasjonsfoto: Thomas de Lange Wenneck/HI

«Polarfronten» er et begrep som hyppig blir brukt i medier og debatt. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor er denne fronten viktig? Vi oppsummerer kunnskapen vi har i dag. 

– Polarfronten er definert som skillet i Barentshavet mellom relativt varme og salte vannmasser som opprinnelig kommer fra Atlanterhavet, og kaldere og ferskere arktisk vann, forklarer HI-forsker Vidar Lien. 

– Fysiske særtrekk ved deler av polarfronten gir vilkår for et rikt dyreliv, og derfor er polarfronten regnet som et spesielt verdifullt og sårbart område i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, forteller Lien. 

Mat og bosted for fisk, sjøfugl, sel og hval  

Polarfronten er viktig for en rekke forskjellige arter på en rekke ulike nivå i næringskjeden – fra små hoppekreps til store sjøpattedyr – på ulike måter gjennom året. 

– På vinteren er polarfronten et viktig område for flere fiskearter. Her kan de overvintre, og de kan gyte, forklarer Lien. 

Når våren kommer i nord, er polarfronten viktig også for fugler. 

– Hele polarfronten, men spesielt rundt Spitsbergenbanken, blomstrer opp om våren. Her er det rikelig med plante- og dyreplankton, noe som gir mat til blant annet sjøfugl. 

Utover sommeren kommer også fisk, sel og hval for å beite i det næringsrike området. 

Polarfronten – et svært variert område  

I en nyere rapport har Lien, sammen med en rekke andre forskere, laget en detaljert oversikt over strukturen i polarfronten. 

Forskerne beskriver tre fronter rundt Spitsbergenbanken og Hopendypet, alle med ulik opprinnelse og struktur.

Det betyr at de ulike frontene byr på forskjellige vilkår for plante- og dyrelivet. 

– Høyt oppe på skråningen av Spitsbergenbanken gjør en kombinasjon av grunt bunndyp, bare mellom 50 og 100 meter, og sterke tidevannsstrømmer, at hele vannsøylen er gjennomblandet til en hver tid. I tillegg setter det opp en "aktiv" front mellom vannmassene oppe på banken og vannmassene rundt. Dette gir planteplanktonet ypperlige vekstforhold, noe som bidrar til å gjøre Spitsbergenbanken, og fronten rundt denne, til en «hotspot» for planktonproduksjon, som igjen gir et rikt dyreliv, forteller HI-forskeren. 

Siden fronten er bestemt av dyp og strømmer, ligger den «fast» og vil ikke flytte på seg med klimaendringer, selv om selve iskantsonen gjør det. 

Til sammenligning er den «egentlige» polarfronten, som skiller arktisk og atlantisk vann, lokalisert omtrent langs 200 meters dybde rundt Hopendypen. 

– Denne fronten er «passiv», så her blir det ikke produsert mer «mat» enn ellers i Barentshavet, i motsetning til f.eks. Spitsbergenbanken. Men polarfronten fungerer samtidig som en grenselinje for en del arters leveområder. 

Verdifullt, sårbart område 

I rapporten oppsummerer forskerne at den «aktive» delen av polarfronten har et særpreg som gjør området unikt. 

– Det er ikke tvil om at dette området er noe for seg selv, og at det for mange arter, og da spesielt sjøfugl, er et sentralt beiteområde, avslutter Lien. 

Referanse 

Vidar Lien (red.). «Polarfrontens fysiske beskaffenhet og biologiske implikasjoner – en verdi- og sårbarhetsvurdering av polarfronten i Barentshavet.» Fisken og havet 8 (2018)
LENKE: https://www.hi.no/filarkiv/2018/09/f_h_nr._8-2018_polarfronten.pdf 
 

Hva er forskjellen på iskantsonen og polarfronten?

Ettersom polarfronten definerer skillet mellom relativt varme vannmasser fra lenger sør og kalde, arktiske vannmasser, er den også med på å bestemme maksimum isutbredelse om vinteren. 

Men etter hvert som iskantsonen trekker seg tilbake grunnet smelting utover våren og sommeren, skiller polarfronten (som i hovedsak er styrt av dybdekonturene på havbunnen og derfor er mer eller mindre stasjonær) og iskantsonen lag.

Kort fortalt ligger polarfronten stort sett på samme sted, mens iskantsonen forflytter seg gjennom året. Faktisk ser forskerne at polarfronten har blitt liggende mer eller mindre i samme område selv etter de betydelige klimaendringene som er observert i Barentshavet de siste tiårene. Dette fordi det har blitt varmere på begge sider av fronten.

Issmeltingen om våren og sommeren etterlater seg et overflatelag som er vesentlig mindre salt enn underliggende vannmasser og vannmassene sør for polarfronten. 

Dette gir polarfronten en overflatesignatur i form av en smeltevannsfront – et skille mellom de relativt varme og salte vannmassene fra sør og de kalde, relativt ferske vannmassene som følger av issmelting.

Tettheten i de to vannmassene er forskjellige og derfor er smeltevannsfronten et «aktivt» område som bidrar til en relativt kortvarig men intens biologisk produksjon.