Kunnskap for bærekraftig havbruk

C:\Users\a23389\Downloads\HI-039731.jpg

HI har satt opp laksefelle i Etneelva for å overvåke lakselus. Denne laksen gikk i fella i 2018. 

Fotograf: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13.11.2019: Snart blinker trafikklysene for oppdrettsnæringen igjen. Myndighetene kan gi «grønt lys» til å øke produksjonen av oppdrettslaks i områder der problemet med lakselus er begrenset. 

Nytt i år er også at de som får «rødt lys», på grunn av for mye lakselus, kan måtte redusere sin produksjon av laks.

Målet med systemet er å beskytte den ville laksefisken. Lakselusa finnes naturlig i norske farvann, men omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen. Og med flere lus i fjorden, øker også smitten og skaden på villaks og sjøørret.

Hvordan vet myndighetene hvor stort luseproblemet er i de ulike produksjonsområdene? Og hvordan kan næringen bidra til å få bukt med problemet? Havforskningsinstituttet leverer viktig kunnskap om begge disse spørsmålene.

Avansert lusemodell

Vi har laget en modell som viser hvordan lakselus sprer seg i fjordene og kystområdene våre. Der kan vi se hvordan luselarver sprer seg fra oppdrettsanlegg og hvordan de driver med strømmer og vind, ofte i uvante retninger.

Havforskningsinstituttet koordinerer også den fysiske overvåkingen av lakselus på vill laksefisk. Fra april/mai til ut august, når fisken vandrer ut fra elvene, er vi rundt i landet sammen med NINA og NORCE og teller lus på utvandrende postsmolt av laks, sjøørret og sjørøye. Slik får vi en oversikt over hvor utbredt lakselusproblemet er for vill laksefisk.

Sammen med data fra lusemodellen gir disse feltobservasjonene et godt grunnlag for å si hvor stort luseproblemet er innenfor hvert produksjonsområde. Denne informasjonen er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når departementet fastsetter trafikklysene. I 2017 lyste det mest rødt på Vestlandet, og grønt i sør og nord.

Forebygger lakselus

Systemet skal gi næringen insentiv til å utvikle og ta i bruk metoder for å redusere lusesmitten fra oppdrett. Også her kan vår lusemodell gi viktig informasjon. Ved å vise hvordan lakselus spres mellom oppdrettsanlegg, kan den si oss noe om hvor anleggene bør plasseres for å minimere spredning, og hvor det vil ha størst effekt å forebygge lusespredning.

Hvordan kan lakselus forebygges? Én metode er det vi kaller snorkelmerd – et konsept vi har utviklet sammen med andre forskere og notselskapet Egersund Net. I en snorkelmerd er laksen skilt fysisk fra de infiserende luselarvene ved hjelp av et nettingtak i nota. En tett snorkel eller tube midt i merden gir laksen trygg tilgang til overflaten når den trenger å snappe luft.

Dokumentert effekt

For første gang har vi nå gjort forsøk med snorkelmerd i kommersiell skala gjennom en hel produksjonssyklus. Det viser gode resultater: påslaget av lakselus ble redusert med 75 prosent, og behovet for avlusning nesten halvert. Dermed reduseres behovet for avlusningsmidler som kan være skadelige for andre arter og miljøet.

Fordi luselarvene sprer seg mellom oppdrettsanlegg, vil effekten trolig bli større jo flere anlegg som tar i bruk effektive metoder for forebygging innenfor et område.

Det er mange utfordringer som står igjen for oppdrettsnæringen. Når det gjelder lakselus begynner vi nå å få bedre kunnskap om både problem og løsninger slik at næringen kan reguleres og utvikles på en bærekraftig måte inn i framtida.