Samler kunnskap om Norskerenna

ERIK OLSEN NORSKERENNA FELLESBILDE.JPG

Alle samlet til arbeidsmøte: Fra venstre: Torbjørn Thorvik (Fdir), Henning Wehde (HI), Mette Skern-Mauritzen (HI), Morten Skogen (HI), Erik Olsen (HI), Finn Magnus Alvestad (Fiskarlaget Vest), Gunnstein Bakke (Fdir) og Anne Kjos Veim (Fdir). 

Fotograf: Ingunn Bakketeig/HI

Fiskere, forskere og forvaltere jobber sammen for å dele kunnskap. Oversikten skal brukes til å kunne sikre bærekraftig bruk av Nordsjøen – også i framtiden. 

Norskerenna er et område som er viktig både for fiskere og forskere. 

Dette «mini-dyphavet» rett utenfor kysten vår, har et unikt økosystem; det skiller både fra kysten og fra det grunne Nordsjøplatået like utenfor. I dypet lever fisk som skolest, vassild og lysprikkfisker.

I skråningene opp fra dypet lever reker, sei og øyepål. 

Disse artene er viktige også for fiskerne. Skråningene i Norskerenna er noen av de aller viktigste fiskeområdene i hele Nordsjøen. 

Setter sammen kunnskap 

 – Det er mye menneskelig aktivitet i dette området. Olje- og gassutvinning, fiskeri og skipsfart, sier forskningssjef Erik Olsen ved HI.  

– Vårt mål er at det samlede menneskelige fotavtrykket i Nordsjøområdet, skal være bærekraftig. Da må vi forstå både hvordan naturen er bygd opp, hvor mye og hvilken menneskelig aktivitet som skjer i området og hvordan den best kan forvaltes. 

For å gjøre dette, samlet fiskere, forskere og forvaltere seg, for å lage en samlet beskrivelse av nettopp natur, menneskelig aktivitet og forvaltningsmål for Norskerenna. 

På arbeidsmøtet deltok HI, Fiskarlaget Vest og Fiskeridirektoratet. 

Modellen viser hvordan naturen, menneskelig aktivitet og forvaltningsmål og -tiltak er koblet sammen i Norskerenna. 

Kan vurdere fremtidige konsekvenser for natur og næring 

– Vi har hatt lignende arbeidsmøter for andre delområder i Nordsjøen; sørlige Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. 

Samarbeidsmøtene er en del av ICES sitt arbeid med integrert økosystemovervåkning. 

– Når vi får samlet all denne kunnskapen, kan vi bruke det til å vurdere fremtidige konsekvenser for økosystemene av mulige endringer. Som for eksempel klimaendringer, endringer i fiskeriene, økt vindkraftutbygging eller økt vern. Da kan vi si noe om hvordan slike endringer kan påvirke naturen, og andre menneskelige aktiviteter i området, avslutter Olsen.