Skal kartlegge de ukjente hoppekrepsene

IMG_1090.jpg

Tone Falkenhaug og kollegaene skal på jakt etter de ukjente hoppekrepsene langs norskekysten. Til slutt har de kanskje funnet flere nye arter.

Fotograf: Else Thorstensen / Havforskningsinstituttet

Det er knapt blitt forsket på hoppekreps i habitatet like over havbunnen siden tidlig på 1900-tallet. Før nå.

Miljøet, eller habitatet, rett over havbunnen kalles for hyperbentos. Dette er et sted vi vet lite om, men det skal forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) nå gjøre noe med, godt hjulpet av kollegaer fra Universitetsmuseet i Bergen. Gjennom et nytt prosjekt skal de kartlegge hoppekreps rett over bunnen. Dette er ett av prosjektene som nylig har fått støtte av Artsdatabanken gjennom Artsprosjektet til kartlegging av dårlig kjente arter.

– Det er gjort lite med hoppekreps i hyperbentos siden G.O. Sars jobbet med dette tidlig på 1900-tallet, sier Tone Falkenhaug, forsker ved HI.

Hyperbentos – den mørke flekken i vannsøylen

Det er flere grunner til at forskere ikke har jobbet med dette habitatet de siste hundre årene, forteller Falkenhaug.

– Vi driver med overvåkning av dyreplankton som svever fritt i vannmassene, men våre håver får ikke tatt prøver av sjiktet fra 10 meter over bunnen og ned, sier hun.

Når det treårige prosjektet kommer ordentlig i gang neste år skal forskerne samle inn prøver på flere måter. De skal blant annet slepe hyperbentiske sleder over bunnen. Disse har håver som fanger dyrene som befinner seg like over havbunnen. I tillegg skal de bruke dykkere og lysfeller som tiltrekker seg hoppekreps.

– Vi skal samle inn prøver både fra grunt og dypt vann, blant annet dypet av Sognefjorden, sier havforskeren.

Artskunnskap er mangelvare

Når prøvene er samlet inn begynner den virkelige utfordringen, forteller Falkenhaug.

– Det er å artsbestemme dette. Styrken til dette prosjektet er at vi har knyttet til oss et veldig sterkt nettverk av de fremste ekspertene på denne dyregruppen, sier hun.

Den taksonomiske kompetansen, å kunne bestemme arter, har vi ikke i Norge når det gjelder denne dyregruppen, forteller havforskeren. Men gjennom å arrangere flere workshops i Norge med de internasjonale ekspertene er litt av målet til prosjektet å bygge taksonomisk kompetanse blant norske forskere.

– Uten folk som kan bestemme og beskrive nye arter kommer vi ingen vei. Dette er en mangelvare, ikke bare i Norge, men også i verden, sier Falkenhaug.

Hoppekrepser kommer i mange ulike typer og fasonger. Tharybis macrophthalma er én av dem. (Foto: Signe Johannessen / Havforskningsinstituttet)

Transporterer karbon

Hva er det som gjør akkurat hoppekrepser så interessante? Hvorfor har forskerne fått milliontilslag på akkurat dette prosjektet?

– Hoppekreps, eller kopepoder som vi også kaller dem, har en veldig viktig økologisk betydning. I våre havområder er de blant annet sekundærprodusenter, altså bindeleddet mellom planteplanktonet på bunnen av næringskjeden og dyrene lenger oppe i næringskjeden, sier Falkenhaug.

Når det gjelder hoppekrepsene som lever i sjiktet rett over bunnen, har de også en viktig jobb med å transportere karbon mellom de øvre vannlagene og bunnen.

– Skal vi forstå økosystemet er det første vi må gjøre å vite hvilke arter som er der. Dette prosjektet vil gi ny kunnskap om artsmangfoldet og det er store muligheter for at vi finner nye arter, sier havforskeren.

DNA-bibliotek

En viktig del av prosjektet blir derfor å bygge et referansebibliotek med DNA-strekkoder.

– Når man senere tar DNA-prøver, kan man sjekke om det ligger i biblioteket, sier Falkenhaug.

Dermed blir det lettere å følge med på hvordan endringer i naturen påvirker artene. Hvordan påvirkes de av klimaendringer? Og hvilke nye, fremmede arter kommer inn? Et DNA-bibliotek vil være et viktig verktøy for forskerne som skal svare på de spørsmålene.

Kartleggingen av arter som skjer gjennom Artsprosjektet bidrar til mer kunnskap om artsmangfoldet i Norge. Og den kunnskapen er viktig for alle som skal forvalte norsk natur, forklarer Falkenhaug.

– Det er viktig å vite hva som er her nå for å kunne følge med på endringene i fremtiden, sier hun.