Oppdrett er ikke årsaken til algeoppblomstringen

Austevoll.jpg

Illustrasjonsfoto: Havforskningsinstituttet sitt oppdrettsanlegg i Austevoll

Fotograf: Halfdan Hallseth / Havforskningsinstituttet

Gjennomgang av tall som viser hvor mye oppdrett det er i områdene som er eller har vært rammet av giftig algeoppblomstring viser at oppdrett trolig ikke er utløsende årsak. Samtidig kan det ikke utelukkes at utslipp av næringssalter fra anleggene kan forlenge oppblomstringen.

Både i Ofotfjorden og Astafjordsystemet er det oppdrettsanlegg, men utslippene fra disse er ikke store nok til at de gir nok næring til en så stor algeoppblomstring som vi har sett nå.

– Oppdrettsintensiteten i Ofotfjorden er lav sammenlignet med mange andre norske fjorder. De to siste årene har det i snitt vært 16 tonn fisk/km2 per måned. Risiko for overgjødsling oppstår først når man nærmer seg 200 tonn fisk/km2, sier Vivian Husa som forsker på utslipp fra havbruk.

Den mikroskopiske algen Chrysochromulina er knyttet til dødelighet hos laks i Nord-Norge. (Hent bildet i full oppløsning - Foto: Havforskningsinstituttet)

Beregningene viser lite tilførte næringssalter

For å gjøre beregninger av hvor mye økning et utslipp av næringssalter kan få i en bestemt vannmengde, må forskerne ta utgangspunkt i en teoretisk metode med stillestående vann og at ingen næringssalter går til spille. I naturen fører derimot strømmene til at næringssaltkonsentrasjonene sprer og fortynner seg effektivt slik at økningen i planteplanktonproduksjon vil være langt lavere enn det en kommer fram til med den teoretiske metoden.

– Vi ser at den teoretiske økningen i planteplanktonproduksjonen er 7,3 % i Ofotfjorden, noe som er relativt lavt. Når vi tar hensyn til effekten av strøm og vannutskifting i fjorden, vet vi at den effektive økningen i produksjonen av planteplankton er langt lavere, sier Husa.

I Astafjordsystemet er oppdrettsintensiteten noe høyere enn i Ofotfjorden, her var det i snitt 51,5 tonn fisk/km2 i 2017-2018.

– Også her er nivåene godt innenfor det vi vurderer som lav risiko for overgjødsling. Her er det teoretiske potensialet for økning i planteplanktonproduksjon 22,5 %, men også her vil den effektive økningen være langt lavere, sier Husa.

Overvåkning av miljøkvalitet i kystvann i områder med tilsvarende oppdrettsintensitet som Ofotfjorden og Astafjordsystemet viser at verken økte næringssaltkonsentrasjoner eller økte mengder planteplankton er målbare.

Internasjonalt er overgjødsling definert som 50–100 % økning i planteplanktonproduksjonen.

Kan forlenge – men ikke forårsake oppblomstring

– Langs norskekysten er det mange fjorder som har langt høyere produksjon av fisk per sjøareal enn Ofotfjorden og Astafjordsystemet, det mest vanlige er fra 50–200 tonn fisk/km2, sier Husa.

Noen få områder har høyere produksjon enn 200 tonn fisk/km2, og enda færre har opptil 600 tonn fisk/km2.

– Det har ikke vært registrert store oppblomstringer av skadelige alger i noen av disse fjordene med høy produksjon de siste 20 årene, sier Husa.

Dersom utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett hadde vært årsaken til slike oppblomstringer av skadelige alger, ville man kunne vente regelmessige oppblomstringer i fjorder med høy oppdrettsintensitet.

– Vi kan imidlertid ikke utelukke at næringssalter fra anleggene er med på å forlenge oppblomstringen når den først er i gang. Samtidig vet vi også at oppdretterne stopper fôringen av fisken ved oppblomstringer, slik at fisken skal trekke nedover og bort fra algene. Dermed stopper også tilførselen av næringssalter, sier hun.

Ballangen sjøfarm i Ofotfjorden er hardt rammet av algeoppblomstringen.
Fotograf: Ballangen sjøfarm (etter avtale)

Hva er årsaken?

– Næringssalter er en viktig komponent i planteplanktonproduksjon, men det er flere faktorer som er avgjørende for dannelsen av oppblomstringer, forklarer algeforsker Lars-Johan Naustvoll ved HI.

Faktorer som tilstedeværelse og mengde av en skadelig alge, grad av sirkulasjon/vannutskiftning, vertikal stabilitet, værforhold, beitende dyr og konkurranse med andre arter, er faktorer som påvirker oppblomstringsmuligheten for en skadelig alge på et gitt tidspunkt. Det er også viktig å være klar over at ulike skadelige alger responderer i ulik grad på økt tilførsel av næringssalter.

– Hvilken alge som dominerer en oppblomstring, varierer. Som oftest er disse helt ufarlige slik som Emiliana, andre ganger passer miljøforholdene bedre for én av de giftige algene slik at vi får en slik giftig oppblomstring som vi ser nå, sier Naustvoll.