Hva vet vi om hydrogenperoksid?

IMG_4566.JPG

I dette forsøket med hydrogenperoksid undersøker forskerne hvordan hummeryngel blir påvirket om de utsettes for stoffet. Foto: Ann-Lisbeth Agnalt, havforskningsinstituttet

Hydrogenperoksid er et kjemisk middel som blant annet blir brukt til å avluse laks som har fått lakselus. Hvor skadelig det er for ulike dyregrupper (inkludert lus), avhenger av mange faktorer som konsentrasjon, temperatur og artenes følsomhet. I tillegg blir hydrogenperoksid brutt ned i vann.

Hvor raskt nedbrytningen skjer, er avhengig av flere faktorer som temperatur og pH. I tillegg er tetthet av organiske partikler som hydrogenperoksid kan reagere med, en viktig faktor. I sjøvann er halveringstiden, altså tiden det tar før bare halvparten av stoffet er igjen, beregnet til omkring syv dager ved temperatur på 12oC, men det er stor variasjon mellom ulike studier.

– Dersom avlusningsmidlene har lang halveringstid, da mener vi flere dager, vil fortynningseffekten være den viktigste faktoren i forhold til å redusere konsentrasjonen til under skadelige nivå, forklarer seniorforsker Ole Samuelsen.

Strømhastighet, vind og dybde påvirker både spredning og fortynningshastighet. Det er mest sannsynlig at utslippet vil holde seg i øvre vannlag. Vertikal transport av vann til dypere vannlag i for eksempel en fjord forekommer sjeldent, men hydrogenperoksid kan synke til bunns når vannsøylen er godt blandet, noe som er vanligere i vinterhalvåret.

– For å få svar på hva som skjer ute i naturen, er vi i gang med å utvikle spredningsmodeller for å kunne forutsi hvordan utslipp fra et anlegg blir spredd i miljøet, forklarer Samuelsen.

Hvorfor er det så vanskelig å si hvor skadelig hydrogenperoksid er?

– Vi vet mye om hvor skadelig hydrogenperoksid er for ulike arter, men vi har mindre kunnskap om hvor stor påvirkningen er ute i naturen etter en behandling, sier Samuelsen.

For eksempel vet vi at torskeegg tåler behandlingsdoser uten å ta skade, mens dypvannsreker er mye mer følsomme.

– Vi har gjort mange studier på ulike arters følsomhet. I vurderingene våre bruker vi alle tilgjengelige data, også fra andre forskningsinstitutter. Det vi har minst kunnskap om, er hvordan hydrogenperoksid spres og fortynnes etter en behandling, og hvordan ulike parametere som strøm, vind og bunnforhold spiller inn på denne prosessen. Derfor har vi nå satt fokus på å få bekreftet hva som skjer med stoffet i naturen, sier Ole Samuelsen.

Laboratorietester gir kontroll – men ikke tilstrekkelig svar

Når det gjennomføres undersøkelser i laboratorium, har forskerne full kontroll både på mengde hydrogenperoksid, eksponeringstid og temperatur. Det registreres blant annet dødelighet i tillegg til andre effekter som for eksempel indre skader.

– Det er ikke tilstrekkelig med laboratorietester alene for å si hvor skadelig bruken av hydrogenperoksid er. Vi må også få kunnskap om fortynning og spredning. Det vil si hvor lenge, hvor ofte og i hvor store mengder hydrogenperoksid vil oppholde seg i de vannmassene der de sensitive artene er, sier Ole Samuelsen.

Hva gjør Havforskningsinstituttet?

I Havforskningsinstituttet sin årlige Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett, er bruk av hydrogenperoksid et viktig tema i kapittelet om legemidler.

– Her blir både mengde som blir brukt og kunnskap om effekter gjennomgått, og det gjøres en vurdering av risikoen ved denne bruken.

Det gjennomføres per i dag ytterligere eksperimentelle forsøk for å øke kunnskapen om effekten, dvs. hvor skadelig hydrogenperoksid er for ulike dyregrupper som krill, hummer og leppefisk.

I løpet av høsten skal forskerne gjennomføre nye undersøkelser på halveringstid, altså tiden det tar før bare halvparten av stoffet er igjen.

– Vi skal undersøke hva som skjer under ulike forhold, der både temperatur og mengde partikler i sjøvann varierer, forteller Ole Samuelsen.

I tillegg blir det også jobbet med å modellere spredning og fortynningen av kjemikaliene etter at de er sluppet ut i naturen – dette arbeidet gjøres i samarbeid med Akvaplan-Niva.

– Formålet med dette arbeidet er å gjøre en bedre risikovurdering når det gjelder hydrogenperoksid. I den sammenhengen er det også et viktig mål å avklare hvilke konsentrasjoner som ikke gir effekt. Dette må da settes i sammenheng med hva som finnes i naturen etter utslipp, sier Samuelsen.

I tillegg undersøker Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet om det er en sammenheng mellom funn av store mengder død krill og avlusing på nærliggende oppdrettsanlegg. Resultatene fra denne gjennomgangen skal leveres til Fiskeridirektoratet i løpet av året.