Gå til hovedinnhold

Børstemarken: En viktig «søppelspiser» på havbunnen


White preserved 1

Børstemark under lupen - legg merke til de små "børstene". Foto: HI

Børstemarken stortrives under oppdrettsanleggene. Forskerne mener den lille marken kan spille en viktig rolle som renovasjonsarbeider på havets bunn.  

Børstemarken trekkes frem i den nye HI-rapporten som tar for seg mulige, nye arter i norsk sjømatproduksjon. 

Den lille marken kan nemlig vise seg å være langt mer nyttig enn man kanskje skulle tro. 

Børstemarken spiser fiskeskitt  

Det finnes langt større mengder børstemark under oppdrettsanlegg enn ellers i kyst- og fjordområdene. 

Børstemarken spiser nemlig skitt. Under fiskeoppdrettsanlegg faller det ned mye organisk avfall, som i stor grad består av fiskens avføring. Det fører til et ordentlig matgilde for børstemarken. 

Det kan bli opp mot 50 ganger høyere produksjon av børstemark under oppdrettsanlegg enn de bestandene man finner andre steder. 

Potensialet for å høste børstemark er stort. Forskerne anslår at under gitte forhold, vil avføringen fra samlet norske fiskeoppdrett kunne produsere 30 000 tonn børstemark årlig.  

Kan minske miljøpåvirkningene fra oppdrett  

Stort potensiale, men hva skal man med all denne børstemarken? 

Tanken er at børstemarken er en kandidat for såkalt integrert oppdrett. Formålet er å resirkulere avfallet fra fiskeoppdrett. Børstemarken er en god renovasjonsarbeider, som spiser skitten fra fiskemerdene over seg.  

Dermed kan man ved å hente ut børstemark som spiser avfallet under eksisterende fiskeoppdrettsanlegg, redusere virkningen avfallet har på havbunnmiljøet. 

Det kan gjøre sjømatproduksjonen mer bærekraftig, og er et eksempel på det som heter sirkulær økonomi, hvor avfall fra en virksomhet er en ressurs for en annen.

Kan fisken spise børstemarken? 

Spørsmålet forskerne så stiller seg, er om man kan bruke «søppelspiseren» også til noe mer. 

Allerede i dag finnes det eksempel på ulike typer børstemark som blir solgt til ulike formål.

Arter i familien Nereidae blir dyrket i anlegg og brukt både som åte i sportsfiske og ingrediens i fiskefôr og krepsdyr. Men denne sorten børstemark er så langt ikke funnet under norske anlegg. 

De børstemarkene som er mest aktuelle her i Norge (Ophryotrocha og Capitella) kan derimot ikke brukes som fiskefôr til laks, men kan eventuelt brukes til andre arter.

Tekniske utfordringer 

Fiskefôr eller ei, børstemarken kan i første omgang uansett være en dyktig renovasjonsarbeider under oppdrettsanleggene, mener forskerne. 

Men man er ikke helt i mål med hvordan man rent praktisk kan få hentet ut børstemarken under anleggene.

I dag har vi ikke metode eller fysiske hjelpemidler på plass for å få dette til uten å påvirke sikkerhet og drift i den eksisterende fiskeproduksjonen. Det pågår forskningsarbeid for å løse dette.