Gå til hovedinnhold

Fant plast i magen på havhest


HI 017818

Plast havner i magen på sjøfuglen havhest. Studien har også vist at det er like mye søppel på norske strender som i resten av Europa.

Sjøfuglen havhest tilbringer store deler av livet ute på åpent hav, hvor den plukker mat fra havoverflaten. En ny studie viser at havhesten har mer plast i magen jo lenger sør langs norskekysten den lever.  

– At havhesten i sør har mest plast i magen samsvarer med omfanget av plastforsøpling i det samme området, forklarer forsker Lene Buhl-Mortensen på Havforskningsinstituttet. Sammen med kollegaer fra NINA og Polarinstituttet har hun sammenlignet tilgjengelige data på mageinnholdet hos havhest i Sør-Norge (Nordsjøen), Nord-Norge og på Svalbard med registrert marint søppel fra syv strender fra Svalbard til Sør Norge (se faktaboks).

Plast i den marine næringskjeden

Lene Buhl-Mortensen understreker at det er en foreløpig studie, og at det derfor ikke kan trekkes altfor bastante konklusjoner.

– Men undersøkelsen viser at det skjer en overføring av plast til den marine fødekjeden – her representert ved havhesten – og at det er en sammenheng mellom graden av forsøpling og mageinnholdet.  55 prosent av den undersøkte havhesten fra Nordsjøen hadde forhøyede nivåer av plast i magen, mens tallene for Nord-Norge og Svalbard var henholdsvis 35 og 24 prosent, forteller hun.

Minst på Svalbard

Studien viser at per 100 meter strand befinner det seg i snitt 3 650 «stykk søppel» eller søppelenheter, som forskerne kaller det. Av dette er det aller meste plast (96%). Lene Buhl-Mortensen påpeker at det ikke er så stor forskjell på plastforsøplingen i Sør-Norge og Nord-Norge som ventet.

– Det er kun 25 prosent mindre søppel i Nord-Norge enn i det tettbefolkede Sør-Norge. Trolig transporterer den norske kyststrømmen en del søppel nordover. Minst søppel ble funnet på Svalbard, der det ble registrert 145 søppelenheter per 100 meter strand.

Mangler kunnskap

De norske strendene har like mye søppel som strendene nedover i Europa. Det er ikke gjort mange studier som viser konsekvenser av denne forurensningen for dyrene som lever i og ved havet. 

– Det er et klart behov for mer viten for sikkert å kunne underbygge sammenhengene mellom transport av plastikk i havet og forekomst i den marine næringskjeden, sier Lene Buhl-Mortensen.