Gå til hovedinnhold

Store nasjonale laksefjorder gir effektivt vern


lus etne

Etnefjorden i Hardangerfjordsystemet er en av de nasjonale laksefjordene. Bildet er fra feltarbeidet som gjøres når lakselus på vill laksefisk overvåkes. Foto: Rune Nilsen, Havforskningsinstituttet

Fotograf: Rune Nilsen, Havforskningsinstituttet

De store nasjonale laksefjordene gir villaks, sjøørret og sjørøye mer effektivt vern mot lakselus enn de små, men også de små gir godt vern dersom det ikke er oppdrettsanlegg i nærheten.

I 2007 ble det opprettet 29 nasjonale laksefjorder i Norge. Disse fjordene skal gi særlig beskyttelse til utvalgte laksebestander, det blir derfor ikke gitt tillatelse til å drive oppdrett her. Nå har Havforskningsinstituttet sammen med NINA gjennomført en evaluering av hvilken effekt de nasjonale laksefjordene har når det gjelder hvordan lakselus påvirker laks, sjøørret og sjørøye i disse fjordene.

Avstand til oppdrettsanlegg avgjørende for sjøørret og sjørøye

For å vurdere om laksefjordene gir beitende sjøørret og sjørøye vern mot lakselus fra oppdrettsanlegg, har forskerne sammenlignet antall lakselus på vill laksefisk i nasjonale laksefjorder med ulik størrelse.

- Vi har sammenlignet fisk fanget i store nasjonale laksefjorder der avstanden til oppdrettsanlegg har vært mer enn 30 km med fisk fra små nasjonale laksefjorder der avstanden til nærmeste anlegg var mindre enn 30 km, forteller Ørjan Karlsen som er prosjektleder for overvåking av lakselus.

Resultatene viste at det var mindre lus på fisken som ble fanget i de store fjordene og mer på fisken i en del av de små.

- Da vi studerte resultatene for årene 2010-2011 fra de små fjordene så vi at det var sammenheng mellom produksjon av lakselus i nærliggende oppdrettsanleggene og lus på villfisken, forteller han.

For beitende sjøørret og sjørøye ser det derfor ut som om de nasjonale laksefjordene stort sett gir vern mot smitte av lakselus fra oppdrettsanlegg dersom de er store, eller dersom det er stor avstand til oppdrettslokaliteter.

Kart over store laksefjorder
Store nasjonale laksefjorder (> 30 km avstand til nærmeste oppdrettsanlegg). Stiplete ringer indikerer 30 km fra fangstlokalitet (kryss), mens røde punkter viser oppdrettsanlegg. Merk at ikke alle oppdrettsanlegg er aktive til enhver tid.

Mengde lus under smoltutvandring avgjørende for laksen

Mens sjøøørret og sjørøye beiter langs kysten og i fjordene, svømmer laksen fra eleven og ut i havet når den er på beitevandring. Siden enkelte av de nasjonale laksefjordene bare er fjordarmer som ligger et stykke inne i et fjordsystem, kan laks på vandring mot havet måtte svømme gjennom områder med oppdrettsanlegg.

- Dersom laksesmolten må svømme gjennom områder med mye oppdrettsaktivitet, har vernet av fjorden sannsynligvis liten effekt på dødeligheten til utvandrende laks, sier Karlsen.

Mindre nasjonal laksefjorder (<30 km til nærmeste oppdrettsanlegg). Stiplete ringer indikerer 30 km fra fangstlokalitet (kryss), mens røde punkter viser oppdrettsanlegg. Merk at ikke alle oppdrettsanlegg er aktive til enhver tid.

Laksefjordene gir varierende beskyttelse

- Den store variasjonen i hvordan forholdene i de ulike laksefjordene er, gjør at det er veldig varierende hvor effektive de ulike laksefjordene er når det gjelder å verne vill laksesmolt mot lakselus, sier Karlsen.

Tetthet av lakselus i de små nasjonale laksefjordene ser ut til å være sterkt avhengig av produksjonsmønsteret i oppdrettsanleggene i nærområdet. Forskerne ser også at de nasjonale laksefjordene som går helt ut til kysten virker bedre enn i de fjordene der anleggene er delvis inne i fjorden.

- Risikoen for å få strømmer som transporterer lus innover i disse fjordene er større. Vi ser også at lus som slippes utenfor fjorder ofte tynnes ut i vannmassene dersom strømmen frakter de innover i en fjord, forklarer Karlsen.