Gå til hovedinnhold

Lusemiddel førte til dødelighet hos strandreker


Strandreke3

Foto: Pål Olsvik/ Havforskningsinstituttet

Selv små doser av lusemiddelet teflubenzuron førte til dødelighet og ga effekter på gener hos strandreker. Det viser et forsøk der strandreker fikk tilsatt kun to prosent av en vanlig dose lusemiddel i fôret.  

I forsøket gjort ved Havforskningsinstituttet ble 100 strandreker fangstet og plassert i to forskjellige tanker på land. Halvparten av strandrekene fikk tilsatt lusemiddelet teflubenzuron i fôret i en periode på 98 dager. Mengden teflubenzuron som ble tilsatt var to prosent av en vanlig dose som gis til oppdrettsfisk.

Femti prosent dødelighet

I løpet av perioden på 98 dager døde 50 prosent av rekene som hadde fått teflubenzuron i fôret. Hos rekene som ikke fikk lusemiddel i fôret var det kun 2,5 prosent dødelighet.

- Ingen av de overlevende rekene som hadde fått teflubenzuron i fôret hadde synlige skader, men vi så effekter på noen av genene til rekene. Det viser at selv veldig små doser fører til effekter selv om man ikke ser det, sier Pål Olsvik, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Strandreker er en art som er svært vanlig i strandsonen, men de beveger seg ned på dypere vann om vinteren. De er spiselige og gode på smak. I Danmark er det kommersiell fangst på strandreker.

Så effekter på gener

Forskerne undersøkte også uttrykket av 35 ulike gener hos strandrekene. De så effekter av teflubenzuron på uttrykket av syv forskjellige gener som koder for proteiner som regulerer stress og skallskifte hos rekene. I tillegg så de en effekt på uttrykket av et gen som regulerer avgiftning av fremmedstoffer i kroppen hos rekene.

- Vi valgte å undersøke strandreker fordi det ikke var gjort forsøk på denne arten tidligere. Vi ga små doser for å se hvilke effekter det ga, ettersom det er slike doser de kan tenkes å bli utsatt for i området de lever i, sier Bjørn Tore Lunestad, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Mest brukte lusemiddel

Hos skalldyr og insekter består det ytre skjelettet av et stoff som heter kitin. Lusemidler som teflubenzuron og diflubenzuron virker ved at de angriper dannelsen av kitin, og dermed forhindres skallskiftet og lusen dør.

Når oppdrettsanlegg behandles med lusemidler spres lusemidlene bortover i strandsonen, og kan dermed nå skalldyrene som lever i området rundt oppdrettsanlegget.

Teflubenzuron og diflubenzuron er blant de mest brukte lusemidlene i fiskeoppdrett. I 2016 ble det brukt 4,2 tonn teflubenzuron og 4,8 tonn diflubenzuron.

 

Les mer om lakselusmidler her.