Kan være siste år med silde- og kvaleventyr i Troms-fjordene

Spekkhogger og not.jpg

Silde- og kvaleventyret i Troms kan være over for denne gang. (Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet)

Vinteren 2017-2018 kan bli den siste med mye sild og kval i fjordene i Troms. Havforsker Aril Slotte sier det er store sjanser for at silda velger å overvintre andre steder til neste år. Da må havforskerne finne ut hvordan de skal fortsette merkeprogrammet for kval.

Det er silda som har trukket store mengder spekkhogger og knølkval til fjordene i Troms de siste årene. Det starta i Andfjorden for seks-sju år sia. Seinere har kvalene fulgt silda til fjorder på Senja og på Kvaløya utenfor Tromsø. De to siste årene har det vært mange knølkvaler og spekkhoggere i Nord-Troms, blant annet på Reisafjorden og Kvænangen.

Silda som besøkte Kaldfjorden og andre områder ved Kvaløya, var «godt voksen» og besto hovedsakelig av den store 2004-årsklassen, mens silda som har vært observert i Nord-Troms de siste årene er mye yngre og består i stor grad av 2013-årsklassen.

Ute i havet

– De siste årene har vi sett at den voksne og gamle silda har hatt en tendens til å overvintre ute i havet, og den trekker heller ikke inn i fjordene. Vi så det samme fjor, og da sto silda betydelig kortere i Kvaløy-området enn de foregående årene. Dermed var også kvalen der i kortere tid, sier havforsker Aril Slotte. Han leder Havforskningsinstituttets forskningsgruppe for pelagisk fisk.

Ungsilda som står i fjordene i Nord-Troms for tida, kommer til å gyte for første gang i februar-mars 2018.

 

 

Spennende

– Når denne årsklassen er ferdig med å gyte, slår den seg kanskje sammen med den eldre silda og trekker ut i havet. Da kan det hende at den ikke vender tilbake til fjordene i Nord-Troms til neste år. Dette er litt usikkert, og det er spennende å se hva som kommer til å skje, sier Slotte.

Silda har endra overvintringssted ofte, og Slotte sier det viser seg at store årsklasser som trekker ut av oppvekstområdet i Barentshavet gjerne finner sine «egne» overvintringsområder i nærheten av oppvekstområdet fordi den ikke treffer på – og blander seg med – den eldre silda som er lenger vest i Norskehavet. Etter at 2013-årsklassen trakk seg ut av Barentshavet våren 2017, har den i all hovedsak oppholdt seg i et begrenset område utenfor Troms. Deler av denne silda har også trukket helt inn i Kvænangen og sidefjorder for å overvintre. Samtidig har den eldre silda har vært helt vest mot Island og Grønland for å beite. På tilbakevandringa i år har den valgt å bli stående i havet og overvintre fremfor å trekke inn i fjordene. Slotte mener at den som ønsker å se kval bør gjøre det i vinter, for å være på den sikre sida.

– Det kan hende at silda som står i fjordene i Nord-Troms oppretter sitt eget vandringsmønster og kommer tilbake til neste år. Vi utelukker heller ikke at den eldre silda som står ute i havet kan finne på å trekke inn i fjordene igjen, slik den gjorde da den dukka opp i Kaldfjorden og andre områder utenfor Tromsø for noen år sia. Tendensen i bestandens vandringsadferd tilsier likevel at vi kan gå mot en periode med overvintring i havet, sier Slotte.

Vanskeligere å merke kval

Havforskningsinstituttet (HI), UiT Norges arktiske universitet og Akvaplan-niva gjennomfører et prosjekt hvor de merker både spekkhogger og knølkval med sendere for å finne ut av vandringsmønstret deres. I år har det vært vanskeligere enn de foregående årene, sier havforsker Martin Biuw.

– Både vi og UiT har hatt folk ute i Nord-Troms for å merke kval, men i år har det vært vanskeligere enn tidligere å gjennomføre merkinga fordi kvalen har stått mer spredt enn da den holdt til utenfor Kvaløya, sier han. 

Dersom silda ikke kommer tilbake til fjordområdene til neste år, må HI og UiT løse kvalmerkinga på andre måter.

– Da må vi finne kvalen der hvor den er. Vi må kanskje inngå samarbeid med notbåter som fisker etter sild og bli med dem ut på feltene i Norskehavet, der hvor silda sannsynligvis blir å stå til neste år. Det er også mulig å gjennomføre merkinga på gytefeltene ved Møre, men da kommer det til å skje litt seinere i sesongen, sier Biuw.

Snudde etter få timer

Tre av merkene fra forrige sesong satt på så lenge at forskerne kunne følge knølkvalenes bevegelser helt til paringsområdet i Karibia.

– Den kvalen der merket fungerte så lenge at vi kunne følge hele vandringen sørover, kom så seint på året at kollegene våre i Karibia hadde pakket sammen sakene sine og dratt hjem. Denne kvalen snudde også etter få timer, så det er uvisst om den fikk utretta det som var målet for turen, sier Biuw.