Grunnlaget for å sikre trygg mat

Skjæring av laks på prøvemottak helgeskodvin_nifes_124.jpg

Foto: Helge Skodvin.

Morgenbladet skriver i dag om påståtte dobbeltroller i forskningen rundt oppdrettslaks. En del av Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag er å skaffe kunnskap om trygg sjømat. – Det gjør at mange av forskerne våre, på lik linje med forskere fra universiteter og andre forskningsinstitusjoner, har en faglig kompetanse som gjør dem interessante og aktuelle for ulike vitenskapelige komiteer, sier forskningsdirektør Gro-Ingunn Hemre.

Det er avgjørende for myndighetene å skaffe kunnskap som sikrer at maten vi spiser er trygg. I Norge er det Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som gjør risikovurderingene for å sikre trygg mat, og i Europa er det EFSA (European Food Safety Authority).

Risikovurderingene er en gjennomgang, sammenstilling og vurdering av tilgjengelig vitenskapelige funn og data. Komiteene forsker ikke selv og gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risiko skal håndteres.

– Både den norske og den europeiske matkomiteen er satt sammen av en rekke uavhengige eksperter på sine felt, og disse sitter der i kraft av sin fagkunnskap som de har fått gjennom sin forskning og erfaring, sier Hemre.

Må forske for å bli ekspert

VKM gjør risikovurderinger på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til departementene.

Komiteen har rundt 120 medlemmer, som til sammen har bred tverrfaglig kompetanse. Flere av ekspertene jobber til daglig som forskere ved Havforskningsinstituttet, men alle medlemmene sitter der som uavhengige eksperter, og representerer dermed ikke institusjonen de er ansatt ved eller andre interesser.

Alle medlemmer i komiteene søker selv om å få være medlem, og før hver sak som behandles må de vurdere sin egen habilitet og levere en habilitetserklæring.

– At man forsker på et felt gjør ikke at man er inhabil. Det er nettopp på bakgrunn av ekspertisen som medlemmene har opparbeidet seg gjennom sin forskning at de er tatt inn i komiteen. Man må være ekspert for å sitte i komiteen, og for å bli ekspert må man forske på feltet, sier Hemre.

Uavhengig og åpen

Medlemmene i komiteene kommer fra forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler, og ikke fra industrien.

For å kunne forske er man avhengig av finansiering. I Norge har vi en finansieringsmodell som ofte stiller krav om relevans for næringen og brukermedvirkning, og det vil si at forskningen delvis blir finansiert av næringen. For å sikre at forskningen ikke blir påvirket av de som betaler for den, skal forskningen være åpen, etterprøvbar og uavhengig. Som hovedregel skal resultatene alltid gjøres allment tilgjengelig i etterkant, og oppdraget skal gjennomføres etter anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper.

På bakgrunn av dette og at komiteene ikke tar inn eksperter fra næringen, er ikke medlemmene i komiteen inhabile selv om man er involvert i et prosjekt der det er aktører fra næringen involvert.

Europeisk matsikkerhet

Med økende handel over landegrenser er internasjonalt samarbeid nødvendig for å sikre trygg mat og miljø. I Europa er det EFSA som gjør risikovurderinger og gir råd til EU-kommisjonen, EU-parlamentet og medlemslandene.

VKM er norsk kontaktpunkt for EFSA og VKMs direktør er fast norsk representant i EFSAs rådgivende organ, Advisory Forum.

I EFSA velges medlemmene for tre år av gangen, og en ekspert kan maksimalt sitte tre perioder i et panel. I VKM velges medlemmer for fire år, og det er ikke begrensing på antall perioder.

Hva er en risikovurdering?

VKM og EFSA leverer vitenskapelige vurderinger i form av skriftlige uttalelser. En uttalelse kan være en risikovurdering, en nytte- og risikovurdering, en forskningsoppsummering eller andre vitenskapelige vurderinger eller kommentarer.

VKM gjør risikovurderinger for Mattilsynet på områdene: dyrehelse og dyrevelferd, ernæring og næringsstoffer, genmodifiserte organismer, kosmetikk og kroppspleieprodukter, mattrygghet, plantehelse og plantevernmidler. For Miljødirektoratet gjør de risikovurderinger på områdene: fremmede organismer og handel med truede arter (CITES), genmodifiserte organismer og mikrobiologiske produkter.

EFSA gjør risikovurderinger og gir råd til EU-kommisjonen, EU-parlamentet og medlemslandene innenfor områdene: matbårne sykdommer, ernæring og næringsstoffer, forurensende stoffer, genmodifiserte organismer, dyrehelse og dyrevelferd, plantehelse, plantevernmidler, produksjon og distribusjon av næringsmidler.

Les også: Ny kunnskap om tilsetningsstoffet ethoxyquin. 

Les mer om VKM her.

Les mer om EFSA her.