Hopp til hovedteksten
Metode 1
Metode 1. Sonarbilde av øverste delen av noten (a). En ellipse form ble tilpasset sonar bilden og radiene (r1 & r2) ble målt (b). Dybden (r3) ble estimert basert på lengde not fra skutesiden til det ytterste punktet i flåen. Volum ble beregnet basert på modellen for en halv ellipsoid; (4/3πr1r2r3)/2.  
Utskriftsvennlig versjon

Makrellfiske i september og oktober 2011

Det første toktet gikk i stor grad ut på å undersøke om fiskerisonar kunne brukes til å identifisere noten og stimen inni noten etter at bunnen var snurpet sammen og om de akustiske sensorene ville tåle den harde behandlingen de blir utsatt for i not.

Forsøkene ble gjennomført om bord på Libas på makrellfiske høsten 2011. ”Libas” har en Simrad SH80 sonar montert i senkekjøl og et akustisk undervannsposisjoneringssystem som kalles HiPAP (High precisioning acoustic positioning) og er dermed spesielt godt egnet til forsøket. Sonaren kan holdes nede under hele kastet og er relativt dypt i vannsøylen (ca 8 meter) hvilket betyr at den sannsynligvis kommer under en del av luftboblestøyen fra propellene. HiPAP systemet blir vanligvis brukt i sammenheng med lokalisering av undervannsutstyr, der svingeren som er montert i båten registrerer eksakt posisjon på transponderen som er montert på undervannsutstyret.

Data ble lagret under 10 kast, 7 av disse med fangst. En HiPAP-transponder ble først montert i snurperingene slik at den kunne tas av foran triplexen. I tillegg ble en tom transponderbeskyttelse, som var sydd inn i notveggen, kjørt gjennom triplexen flere ganger for å se om den tålte behandlingen. Da man så at dette gikk bra, ble to transpondere montert i notveggen. 

Metode 2

Metode 2. Sonarsnitt gjennom noten ble brukt til å rekonstruere noten. Snittene ble korrigert for hellingsgrad og volumet innen hvert snitt ble beregnet og summert sammen for totalt volum.

Foreløpige resultater

HiPAP-transponderne fungerte bra og posisjonsdataene var stabile og nøyaktige. Med bare to tranpondere ble dataene i denne omgangen brukt som kontrollpunkter mot sonarobservasjonene av noten. I kommende forsøk er det planlagt at 6 transpondere skal sys inn i den siste delen av noten for å gi et bedre bilde av notformen, spesielt der sonarobservasjonene begynner å bli utydelige.

Kvaliteten på sonardataene varierte en del fra hal til hal, men stort sett var noten relativt godt synlig på sonaren fra et stykke etter at bunnen var snurpet sammen til det var ca 100 meter igjen av noten, og det gikk fint å gjøre beregninger av notvolumet. Makrellstimen inni noten var vanskeligere å identifisere og skille ut fra noten og vi har ennå ikke gjort analyser av stimtettheter og atferd.

Beregning av not volum

Metode 1 gav generelt sett litt høyere estimat av volumet enn metode 2 (Fig1). Volumet i ett kast som ble gjort for å vaske noten skiller seg ut fra de andre kastene. Dette er som forventet ettersom tidsforbruket blir annerledes under et slikt kast og man ikke er opptatt av å holde noten åpen på samme måte som når man har fangst. Ellers så volumet ut til å minke på relativt lik måte i de forskjellige kastene.

Figur 1

Figur 1. Notvolum fra start av innhaling frem til pumping av fangst om bord beregnet med metode 1 (åpne ringer) og metode 2 (pluss symboler og triangler)

Estimerte fisketettheter i noten

For å få en følelse av hvor god plass en fiskestim ville ha i de estimerte notvolumene, ble gjennomsnittlige tettheter beregnet for hypotetiske fangster på 100, 250, 500 og 1000 tonn (Fig 2). Så lenge fisken kan stime fritt er den mest sannsynlig ikke jevnt fordelt i noten, men når det begynner å bli trangt blir fisken tvunget til å utnytte hele noten og det kan tenkes at det er da kritiske tettheter oppstår. Noten er ekstremt stor i volum og fortsatt ved 7/8 not, der den hvite blåsen skal være plassert i dagens fiske (grensen for tillatt slipping i makrellfisket), ville fisken, spesielt i mindre fangster, hatt god plass basert på de foreløpige beregningene. Den gjennomsnittlige tettheten varierte mellom ca 5 og 20 kg m-3. Bare ved den største fangstmengden man gjorde beregninger for(1000 tonn) kom man opp i tettheter som er så høye at man kan forvente dødelighet dersom fangsten slippes.

Figur 2a

Figur 2. Gjennomsnittlig fisketetthet i de estimerte notvolumene i hypotetiske fangster på 100, 250, 500 og 1000 tonn fra start av innhaling av not frem til pumping av fangst om bord. Data fra alle kast er slått sammen (utenom vaskekast) og tiden vises i %. Linjene i forskjellige farger representerer de forskjellige kastene. Område med høy dødelighet er basert på data fra overlevingsforsøk med trengt makrell og den vertikale linjen indikerer 7/8 not..

Konklusjon og videre arbeid

Dette er foreløpige resultater som må verifiseres i videre forsøk. Fisketetthetene er beregnet ut fra visse forutsettinger og lokale aggregeringer av fisk i noten kan ha høyere tettheter enn de som er estimert her. I tillegg varierer nøtene i størrelse og man må anta at formen på noten og dermed volumet varierer under forskjellige vær og strømforhold. Estimatene av notvolumet, spesielt i den siste delen av kastet, er også usikre. Bruk av flere transpondere vil forhåpentligvis gi mer nøyaktige data, særlig av den siste delen av kastet. Vi ønsker også å få bedre kunnskaper om notas dybde og den siden av noten som vender inn mot skutesiden, som er vanskelig å observere med sonaren. Likevel gir resultatene en interessant indikasjon på hvor god plass det er inni noten. Det jobbes nå med 3D visualisering av notdataene og neste tokt er planlagt enten på sildefiske i mai / juni eller makrellfiske i august / september 2012.