Kråkeboller

Utskriftsvennlig versjon

Livet i Porsangerfjorden kartlegges

I Porsangerfjorden har den lokale torskebestanden minket kraftig, kråkeboller har beitet ned taren og fjorden invaderes av kongekrabbe. Siden kongekrabbe blant annet spiser kråkeboller, kan den kanskje bidra til reetablering av tareskogen. I tillegg er fjorden tilholdssted for steinkobbe og havert, og periodiske besøk av grønlandssel er vanlig. Fjorden er forholdsvis uberørt av menneskelig aktivitet.

I 2008 ble Porsangerfjorden en del av kyst- og fjordprogrammet EPIGRAPH. Dette er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, universitetene i Bergen, Tromsø, Ås og St Andrews i Skottland, NIVA og Høyskolen i Finnmark. Programmet skal gi forskerne økt kunnskap om hvordan økosystemene i Porsanger og Hardangerfjorden fungerer, og dermed økt forståelse for hva som ligger bak endringene i ulike marine bestander.

Fem delprosjekter

For å finne årsakene til endringene i Porsangerfjorden, vil forskerne bruke et modelleringsverktøy som tidligere har gitt gode resultater. De skal være sterkt fokus på fisk, sel, kongekrabbe, kråkeboller, andre bunndyr og makroalger (tare). Informasjonen som trengs skal innhentes og evalueres i fem delprosjekter:

1. Transport av kongekrabbelarver, torskeegg og -larver
I Porsangerfjorden gyter både lokal kysttorsk og torsk fra Barentshavet. Gyteproduktene deres har litt forskjellige fysiske egenskaper, og forskerne vil kartlegge hva det har å si for spredningen av bestandene. Hos kongekrabbe vil forskerne prøve å finne ut når og hvor larvene bunnslår.

2. Populasjonsdynamikk hos fisk og tetthet av pelagiske krepsdyr
Vi skal studere torskens vandringsmønster, beregne biomasse av viktige fiskearter og pelagiske krepsdyr, samt undersøke dietten til viktige fiskepopulasjoner. Hos torsk vil vi også undersøke rekruttering, dødelighet, vekst, alderssammensetning og alder ved kjønnsmodning.

3. Steinkobbe, havert og andre sjøpattedyr
Den økologiske rollen til sjøpattedyrene som oppholder seg i Porsangerfjorden skal undersøkes. Hovedfokus er på steinkobbe, men også havert blir undersøkt, og det er ønskelig å innhente data om nise. Under eventuelle invasjoner av grønlandssel, vil artens økologiske rolle bli evaluert.

4. Tareskog, kråkebolle og kongekrabbe
Målet for undersøkelsene i dette delprosjektet er å få oversikt over forekomsten av stortare, kongekrabbebestanden og fordeling og produksjon av kråkeboller. Hvilke effekter kongekrabbens beiting har på kråkebollebestanden skal også undersøkes.

5. Bunnhabitater
Også arter som lever i og på bunnsedimentene i Porsangerfjorden skal undersøkes. Antall og biomasse av individer innen de forskjellige dyregruppene, sammen med kunnskap om tilvekst og temperaturmålinger, skal brukes til å beregne produktiviteten hos disse dyregruppene. I tillegg skal mengden, utbredelsen og størrelsen på kongekrabbens potensielle byttedyr kartlegges. På lengre sikt vil det være interessant å undersøke hvilket nivå balansen mellom kongekrabbene og bunndyrene stabiliserer seg på.

Om Porsangerfjorden

Porsangerfjorden i Finnmark strekker seg ca.120 km i nord–sør retning og er 13–19 km bred (ca. 1800 km2). Den ytre delen av fjorden er i hovedsak 50–180 m dyp, men maksimal dybde er ca. 310 m. Omtrent midt i den ytre fjorden ligger Store Tamsøy hvor et mindre antall havert holder til.

I den indre delen av Porsangerfjorden er det mer enn femti skjær, holmer og øyer som er tilholdssted for en steinkobbebestand på i overkant av 200 dyr. I den indre delen av fjorden er det flere forskjellige habitater. I sørvest er det grunt (3–27 m) med sand og mudderbunn, mens det i Austerbotn i sørøst er dyp ned til 115 m. Der er det ekstremt kaldt bunnvann (rundt 0 °C), og der finnes en lokal bestand av polartorsk. I de grunnere områdene mellom Austerbotn og den indre vestlige delen består bunnen av sand, grus og stein. Der finnes det blant annet flere haneskjellfelt. Store deler av den indre fjorden fryser vanligvis til om vinteren.

Kontaktpersonar

Prosjektleiar EPIGRAPH
Arne Bjørge
Tlf. 22 95 87 51

Prosjektleiar Porsanger
Kjell Tormod Nilssen
Tlf. 77 60 97 24
Mob. 900 92 829

Prosjektleiar Hardanger
Øystein Skaala
Tlf. 53 47 35 23
Mob. 476 27 878

Kommunikasjonsansvarleg
Beate Hoddevik Sunnset
Tlf. 55 23 85 16
Mob. 908 21 630

Arbeidshypotese

EPIGRAPH har som arbeidshypotese at økosystemet i Porsangerfjorden er regulert av beiteprosesser, et ”top-down” regulert system. Fem delprosjekt skal studere transport av egg og larver av torsk og kongekrabbe, bestandsdynamikk og næringstilgang for fisk, beiteatferd hos steinkobbe og havert, samspillet mellom stortare, kråkeboller og kongekrabbe, og ikke minst kartlegge mangfoldet og produksjonen i bunndyrsamfunnene. Alle disse delprosjektene skal levere data for modellering av økosystemet i fjorden.

PDF av teksten

Teksten på denne sida er trykt i Havforskningsnytt nr. 9/08. Teksten er tilgjengelig på flere språk:

Behandling kan hjelpe tareskogen

Etter vellykkede kalkingsforsøk mot kråkeboller, er tareskogen på vei tilbake i forsøksfeltene i Porsangerfjorden i Finnmark. Fiskeyngelen ser ut til å trives blant de nye tareplantene, det gir håp om at både tareskoger og fjordbestander av fisk kan gjenoppbygges. (Havforskningsnytt nr. 4/2010)

Les mer: