torsk800.jpg

Utskriftsvennlig versjon

Aktiv forvaltning - hva er det?

Langs Norges kyst finnes det nå en rekke områder der fisk, hummer og andre levende organismer er vernet. Det er forskjellige grader av vern i de ulike verneområdene. Her kan du lese om bakgrunnen for og konsekvensene av dette vernet. Vi ønsker her å informere om prosjektet, som etter vårt syn kan bidra til en mer helhetlig forvaltning av våre marine kystressurser.

Aktiv forvaltning av marine ressurser - lokalt tilpasset forvaltning

Havforskningsinstituttet er faglig ansvarlig for forskningen i prosjektet og Fiskeridirektoratet representerer fiskeriforvaltningen. I tillegg deltar Norges Geologiske Undersøkelser og Universitetet i Tromsø som partnere i forskningsaktivitetene. Vi ønsker her å informere om prosjektet, som etter vårt syn kan bidra til en mer helhetlig forvaltning av våre marine kystressurser.

Foto: Espen Bierud

Vektlegger lokalt engasjement

Forvaltningen av den norske kystsonen er todelt: Kommunene fastsetter arealbruken (etter plan- og bygningsloven), mens nasjonale fiskerimyndigheter forvalter ressursene (etter havressursloven). ”Aktiv forvaltning” kan trolig bidra til en mer helhetlig forvaltning av kystressursene, men det forutsetter at miljøhensyn, ressursuttak og arealbruk ses i en større sammenheng. Det er stor variasjon i hvem som bruker de marine økosystemene og hvordan de brukes. Interessene til både lokalbefolkningen, lokale og regionale forvaltningsorgan og fiskeri, havbruks- og reiselivsnæring skal ivaretas. Tett dialog med disse gruppene danner selve fundamentet i arbeidet med ”Aktiv forvaltning av marineressurser.

Bevaringsområder for hummer

Med prosjektet «Aktiv forvaltning av marine ressurse – lokalt tilpasset forvaltning» ønsker vi å fremme en helhetlig forvaltning som ivaretar både de marine ressursene og brukerne i et langsiktig perspektiv. Områdebaserte tiltak – soneforvaltning der noen områder i sjøen gis sterkere beskyttelse enn andre – står sentralt i prosjektet. Et godt eksempel på slik soneforvaltning er de marine bevaringsområdene for hummer. Bevaringsområdene er testet ut langs Skagerrakkysten og resultatene har så langt vært positive. Tiltaket er i hovedsak godt tatt imot både av lokalbefolkningen og av fiskeriinteresser.

Foto: Espen Bierud

Tvedestrand – eksempel  på en samarbeidskommune

Tvedestrand er så langt en av de kommunene vi har samarbeidet mest med. Her gjennomføres det soneinndeling av store deler av kommunenes «blå flater». I et område er det totalforbud mot høsting av levende organismer mens i andre områder innføres det restriksjoner på fiske og fangst med faststående redskap. Tvedestrand kommune har behandlet forslagene til soneinndeling basert på en omfattende lokal prosess. Kommunens forslag er sendt til Fiskeridirektoratet som la dem ut på en bred nasjonal høring. Basert på høringssvarene ble forslagene til forskrift om soneinndeling og sendt til Fiskeri- og kystdepartementet som gjør endelige vedtak i slike saker. Tvedestrand kommune får så klart tilgang på all informasjon.

Håndbok for soneforvaltning

I videreføringen av prosjektet skal vi samle erfaring fra soneforvaltning i økoregionene Skagerrakkysten, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Modellen fra Skagerrak er lagt til grunn. Vi ser for oss å utvikle et felles verktøy for soneforvaltning, gjerne en håndbok, som kan brukes av kommuner langs hele vår langstrakte kyst. Det er viktig med tett dialog med lokalbefolkningen, lokale og regionale forvaltningsorgan og fiskeri-, havbruks- og reiselivsnæring, og alle disse aktørene vil få en sentral plass i vårt videre arbeid. Kommunene skal alltid behandle alle forslag til soneinndeling før fiskerimyndighetene vedtar de nødvendige forskriftene.