Hopp til hovedteksten
Is lys mørke
Utskriftsvennlig versjon

Fant loddas vandring inn til kysten

Fra beiteområdene nord i Barentshavet skal lodda på senvinteren foreta den farlige vandringen imot kysten for å gyte, en vandring som for mange blir den ”siste reise”. Lodda samler seg i nord. Men så forsvinner den som dugg for solen for å dukke opp en måned senere helt inne på kysten. Til nå har det vært ukjent hvordan lodda foretar denne vandringen. Men i går fant vi antageligvis svaret.

 

Bildet viser loddas autostrada. Den er om lag 60 nautiske mil bred og med variabel høgde. Det måtte spesialjusteringer til i tolkesystemet for å avbilde dette.

Lodda tilhører laksefamilien og satser alt, til og med livet, for denne engangslasten som skal slippes på gunstige, utvalgte felt på Finnmarkskysten. Her legges grunnlaget for populasjonens fornyelse. Den tre år gamle lodda har spist seg godt opp langs den produktive iskanten og får et maksimalt fettinnhold på sen-høsten.
All denne oppsamlede energien skal nå investeres og konverteres til egg og melke av høyeste kvalitet. Som hos laksen noen ganske få, kanskje 8 – 10 000 energipakker, med store muligheter for å bli vellykkede larver.

Jaktes av torsk og hval

Men først må den snike seg innover imot kysten, kontrollert, mer og mer svanger, og et fantastisk bytte for en sulten jeger. Som byttedyr må den ta en del strategiske valg. Eller kanskje har generasjoner av besteforeldre allerede gjort dette valget, og preget dette i fiskens lærespor?
Blant valgene er hvordan skal lodda skal foreta dette ”løpet” imot kysten. Skal alle stime i full fart, med de energikostnader det medfører? Eller er det bedre å utnytte tidevannsstrømmene og la seg drive for å spare energi. Hvor er predatorfeltet, eller alle sultne torsk og hval som lurer?

Mysterium

Til og med den moderne loddefisker skulle gjerne tatt del i denne tankegangen. Med alle sine leteinstrumenter som sonar og ekkolodd kan de se starten på vandringen, i nord, der lodda samler seg og gjør seg klar på startstreken. Men så, plutselig, forsvinner den som dugg for solen. En måned senere finner vi, og fiskerne den igjen helt inne på kysten, der den er klar til å spille den siste akt.

Hvor har den gjemt seg og hvor har den gått, og hvorfor?

Om bord på MS ”Eros” har vi nå søkt med lys og lykt etter lodde mellom iskanten i nord og Finnmarkskysten i sør. Tilsvarende har MS ”Libas” søkt i et tilsvarende område øst for oss, inn imot russisk økonomisk sone. Enda lenger øst søker russiske forskere selv med sine fartøy. Om lag det samme bildet som før rapportert, med stimer i nordområdet, men så forduftet den nesten totalt fra sonarskjermene. Fiskerne fortviler, forskerne fortviler, - den bare stakk!


TS-probe


Eureka!

I dagevis har vi lett, oppe, nede, inne i, framfor og bak. Men vekk som en sviske var den – helt til i går kveld:
Et svakt ”støv” på ekkogrammet, som tidligere var blandet med bunnfisk hadde endret karakter, og enda en trålprøve ble beordret, langs bunnen på om lag 250 meters dyp. En ren loddefangst på 240 kg ble tatt på et kort prøve-hal, og videofotografering inne i trålen bekreftet at dette var en lav volumtetthet av lodde som kontinuerlig hadde blitt fanget langs bunnen, og ikke som en dott oppe i vannsøylen mens trålen var på veg opp eller ned. AHA!, EUREKA ! Her fant vi antagelig luringene!

Loddas ”Route 66”

TS –proben ble umiddelbart låret ned i laget og bekreftet nok engang at dette var svake saker, nesten tomme svømmeblærer og antagelig godt komprimerte av trykket. (Siden lodde, på samme måte som sild, heller ikke har velutviklet gasskjertel i svømmeblæren trykkes denne sammen på dypet), og ekkoet fra fisken blir lavere.

Langt under alle ekkonivåer som normalt vises på fiskernes ekkolodd, og på hvalenes sonarer siger en elv av lodde på det vi foreløpig har døpt: Loddas Route 66. Spesialfunksjoner i tolkesystemet måtte til for å avbilde dette. Bildet viser at autostradaen er om lag 60 nautiske mil bred og med variabel høgde. Den ser ut til å følge en rygg sydover, men nøyaktig hvor denne ligger tror vi skal bli en hemmelighet en stund enda. Vi skal finstudere den på enda en kurs før vi går i land. Om dette er hovedveien til Finnmarkskysten vet vi ikke enda. Lenger øst har lodda sikkert andre hemmelige loddostradaer.

Egil Ona, MS ”Eros”

 

 

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet

Kontaktpersoner

Egil Ona
909 98 087