Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

En situasjonsrapport fra ”Eros”

”Eros” er ett av to fiskefartøyer som i år er innleid for å prøve å mengdemåle loddeinnsiget fra 20. januar til 20. februar. Langt nord i Barentshavet gjør nå lodda seg klar til å vandre inn til kysten for å gyte. Hvor den går, og hvilken rute den velger i år, avhenger både av temperatur og strømforhold under hele vandringen.


Vi om bord på ”Eros”, et mannskap på åtte og fem glade gutter fra Havforskningsinstituttet, gjør så godt vi kan i den vestlige delen av toktområdet.

Etter å ha kalibrert det akustiske utstyret om bord (hele 6 ekkolodd) utenfor Tromsø, bar det nordover i retning Bjørnøya. Heldige var vi som traff. Hva traff vi? Jo flott, stor modnende lodde, uten innblanding fra yngre årsklasser. Ekkolodd, sonarer og trål var alle i sving for å identifisere og kvantifisere. Merkelig nok bestemte et nytt system for akustisk arts-identifikasjon seg for at dette lignet mest på makrell, men det var vel ikke så rart når det nesten aldri hadde sett lodde før. (Hvem hadde visst hvordan en kineser ser ut, før du har sett en?)

Fiskerne om bord ler selvfølgelig godt av slike akademiske datamaskin-forslag. De bærer foreløpig over med det, siden det synes som om det nye systemet litt senere kanskje kan fortelle forskjell mellom modnende og moden lodde. ”Frekvensresponsen ser litt annerledes ut senere i sesongen” sier de, og viser derved at de allerede har bedre peiling på nye akustiske termer enn mange biologer ved instituttet.


For at dere i land skal få inntrykk av dette ser dere på bilde 1 noen feite loddestimer fra 200 til 800 tonn i hver, med ”frekvensrespons” vist ved siden av.

Ekkoloddet gir et tverrsnittbilde nedover gjennom stimen idet vi går over den, mens bildet fra sonaren viser et snitt gjennom stimene horisontalt.

Bilde 2 viser et slikt bilde fra den ene sonaren vi bruker. Det er imponerende å se skipperen i aksjon når slike forekomster registreres, med sonaroperasjon med eine handa mens den andre styrer fartøy og trålvinsjer. Etter at prøvetakerene har fintalt, veid og målt fangstene har det hendt at vi har hatt oss et flott nattmåltid på sprøstekt lodde. Da sovner vi som stein etterpå.

Ellers prøver vi med spesialbygd utstyr å finne middelekkoet fra en enkelt lodde, den såkalte målstyrken ellet TS (Target strength) på fagspråket. Spørsmålet her er om ekkoet fra lodde er det samme under gytevandring som det er om høsten.  Vi senker da en spesiell ekkolodd-probe, ”TS-proben” inn i stimen slik at vi får oppløste enkeltfisk ekko, selv om fisken går ganske tett.

TS-sonde på vei ut
Bilde 3: TS-sonde på vei ut.

Optisk kabel frå skipet og ned til proben gjør at vi får rene, støyfrie målinger, og vi kan overvåke svingerens bevegelse og kompassretning samtidig med ekkoloddmålingene. Svingeren er trykkresistent og opphengt i et kompassoppheng, slik at den peker rett ned uavhengig av visning på kabelen.

Bilde 4 viser sonden på 56 meters dyp idet en loddedott svømmer inn imot sonden. Ekkoet fra en kalibreringskule som henger foran sonden vises som en strek til venstre i ekkogrammet.  Som en ser operer proben med full pingrate, opp til 10 ping per sekund, men ser bare ut til om lag 25 meter under sonden.  Like etter dette bildet ble tatt henger sonden midt inne i dotten og vi setter faktisk ny verdensrekord i målstyrkemåling på lodde. Flotte, publiseringsverdige data fra toktet er derved sikret.

Sammen med ”Libas” østenfor oss arbeider vi oss videre systematisk imot kysten nå, og håper på å komme over betydelig større konsentrasjoner enn det vi har sett hittil.

Av Egil Ona  på ”Eros”

Sonarbilde
Bilde 4 viser sonden på 56 meters dyp idet en loddedott svømmer inn imot sonden.

 

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet