Hopp til hovedteksten
Loddefangst
Utskriftsvennlig versjon

Midtveis i toktet

Den første delen av vinterloddetoktet ble avsluttet i Kirkenes den 09.februar. Så langt er utbredelsen av ungsild kartlagt langs Troms- og Finnmarkskysten. Ungsild ble observert langs hele Finnmarkskysten, mens lodda hadde en mer ujevn fordeling.

3_sildestimer350.gif

Ekkogrammet  over viser tre sildestimer.

Mye uer ble observert utenfor Nordøst-Finnmark. Små mengder lodde spredt over et stort areal kan sannsynligvis ikke betegnes som innsig. 

Fiskerne på "Eros" fortalte at det ofte kommer moden lodde i små mengder langs kysten før det klassiske innsiget. Vi har også observert vandrende store og små sildestimer av modne og umodne fisk. Disse stimene finnes høyere i vannsøylen, nærmere overflaten.

"Røyk" på ekkogrammet

Fiskemiks ses på ekkobilder som "røyk", hvor mange ulike arter er representert, blant dem ungsild, moden lodde, kolmule, uer, små hyse, lysprikkfisk, reker og mange andre. "Røyken" fordeler seg ujevnt i vannsøylen og følger ofte bunnrelieffet. Sammensetning av fiskeartene varierer fra sted til sted. Her ser du eksempel på slik "røyk".

royk_350.gif

Dette er fra en stasjon (10), hvor vi trålte hele vannsøylen og fikk 2,5 kg sild, 35 kg lodde, 3 kg med småuer og 9 kg med småhyse.

Forhåndsbestemte kurser

For å kartlegge utbredelsen av ungsild har vi brukt en metode hvor vi har bestemt kursene på forhånd. I områder hvor vi observerte flere sildestimer har vi sett nærmere på stimene ved å kjøre tettere kurser (adaptivt design).

kartl_lodde_sild_800.gifKlikk for stort bilde

Forhåndsbestemte kurser hvor ungsild og lodde er registrert. Klikk på kartet for større versjon.

adaptivtdesign_350.jpg

Her ser du et eksempel på adaptivt  design. Vi har observert stimer med ekkolodd og to typer av sonarer (den ene har 600 m, den andre 2500 m rekkevidde).

Vandringsretning og fart ble registrert (hvordan vi gjør det kommer vi tilbake til senere). Den første stimen vandret med 1,2 knop i sørøstlig retning. For å vite noe om lengde, kjønn og modningsstadium i stimen trålte vi. Tredjeparten av fisken i stimen (se figuren over) var moden, og lengden varierte mellom 19,5 og 30 cm. De andre stimene ble observert uten å tråle.

Samarbeid med russiske båter

Vi holder kontakt med våre russiske kolleger fra havforskningsinstituttet PINRO. De har observert lodde i den sentrale og østlige delen av Barentshavet. På grunn av uvanlig varmt  år har polarfronten vært svak eller manglende noen steder. Lodde har vært observert ved Novaja Semlja, men denne lodda har foreløpig ikke startet vandringen. I noen områder har loddeflekker blitt observert over 10-15 nautiske mil, men med mindre tetthet . De russiske forskerne mener det blir østlig til nordøstlig innsig i år.

Gyteinnsig_350.gif

De røde pilene viser retningen på innsiget.

overflatetemp_350.gif

Figuren viser overflatetemperaturene langskurslinjene for toktet. Temperaturen varierte fra 4,5 grader til 6,5 grader.

scooltrack350.gif

Figuren viser mange målingar av posisjonen til ein stim, og pil viser gjennomsnittleg vandring gjennom måleperioden.

temp800.gifKlikk for stort bilde

Figuren viser korleis overflatetemperaturen avvik frå gjennomsnittet. Det grønne rektangelet er området for undersøkelsene så langt i toktet. Det går fra Varangerfjorden i øst til Senja i vest. Klikk på figuren for større bilde.

Elena Eriksen


 

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet