Hopp til hovedteksten
Lodde fangst
Utskriftsvennlig versjon

Loddegytingen er i gang

De siste dagene har "Eros" kartlagt den nordlige grensen for det vestlige innsiget av gytelodde. Øst på Fugløybanken har vi observert at lodda forsvant fra overflaten og klumpet seg ved bunnen. Fiskerne som trålte etter torsk, fortalte at alle torskemagene inneholdt lodde. Selv trålte vi ved bunnen, men fikk ikke lodde, kun klumper med egg.

Av: Elena Eriksen, Hector Peña og Lage Drivenes

Størrelsen på eggene lignet veldig på lodde fra forrige trålhal. Tydelig at torsken er flinkere til å finne lodde enn oss. Trålhal etter lodde i overflaten før og etter dette trålhalet viste at mange av loddene var i stadium 6 (nær gyting) og hannene var iført sin festdrakt. Alt tyder på at gytingen er i gang i dette lille området.

loddehann_400.jpg

Loddehannene er nå iført sin festdrakt: en lodden stripe hårete skjell langs siden som den får i gytetiden.

loddehunn_400.jpg

Lodda er tydelig klar for gyting.

Vi observerte ikke lodde på strekningen fra Fugløybanken og inn til kysten. Ved Nordkapp så vi et slør på bunnen, det var lodde like før gyting, og torsken i området var selvfølgelig i gang med et eksklusivt måltid.

Hva vi ellers gjør på toktet

For å studere gytevandring av lodde bør man vite mer om omgivelsene. Derfor måler vi temperatur, oksygen, saltholdighet og andre parametere på faste stasjoner. Vi startet toktet i Tromsø, gikk hele Barentshavet på tvers og returnerte hit etter tre uker. I løpet av denne perioden har temperaturen sunket 1–2 ˚C på 10–100 m dybde her i vest. Temperaturen varierte mellom 5 og 7 ˚C i starten av toktet, men ligger nå rundt 4–6 ˚C (Figur 1).
 

I tillegg måler vi overflatetemperatur og strøm på 5, 50 og 100 meter hver time med sensorer på kjølen (Figur 2). I russisk økonomisk sone var det kaldere vann (1,8–4 ˚C), med laveste temperatur i de nordlige områdene (38˚E og 71˚N). I Varangerfjorden forandret temperaturen seg lite i løpet av de ti dagene vi var der og lå på rundt 3–4˚C (Bilde 3). 

fig4.jpg

Figur 2. Temperaturavvik i overflaten for 11.–17. februar viser en positiv trend i den sørlige delen av Barentshavet. I dekningsområdet var temperaturavvik (grønn firkant) 1,5 og 2,5˚C høyere enn langtidsgjennomsnittet (1971–2000).

fig.3.jpg

Figur 2. Temperaturen i vannet er lavere i russisk økonomisk sone.

Tolking av ekkoloddbildene en utfordring

I løpet av toktet har vi sett mange ulike loddestimer. Lodde som står i klumper eller i slør helt ved overflaten (Figur 3 og 4), eller i dypere vannmasser, stimer som domineres av hunner eller hanner, og moden eller umoden lodde. Alt dette, sammen med fysiske forhold, påvirker frekvensresponsen. I østlige deler av dekningsområdet ga loddestimene sterkere respons på de høye frekvensene. I vest og sør var denne tendensen svakere.  Derfor er vi avhengige av gode trålprøver, for å tolke ekkobildene i forhold til fiskeart. Frekvensresponsdataene som samles inn under dette toktet, vil forhåpentligvis gjøre oss i stand til å bruke akustisk informasjon som hjelpemiddel under tolkingen på senere tokt.

fig5.jpg
 
fig5b.jpg

Figur 3. Lodde i slør ved overflaten. Denne stimen var dominert av hanner i modningsstadium 4 (en stund til gyting).


fig6a.jpg
 
fig6b.jpg

Figur 4. Lodde som en klump ved overflaten. Denne stimen var dominert av hunner og de fleste var i modningsstadiet 5 (snart gyting).

I løpet av toktet har vi lært at man aldri kan bli sikkert på om man er sikker.

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet

Kontaktpersoner

Hector Pena
479 70 680
Lage Drivenes
55 23 85 27