Hopp til hovedteksten
Raudåte
Både avføringen og eggproduksjonen til raudåta telles opp.
Foto: Alina Rey
Utskriftsvennlig versjon

Raudåtas avføring og egg gir innsikt i CO2-lagring

På ”G.O Sars” følges både eggproduksjonen og avføringen til raudåta (calanus finnmarchicus) nøye. Begge deler kan si noe om hvor mye raudåta spiser. Og matinntaket er viktig for å si noe om hvor mye CO2 som bindes opp i dyphavet. 

Et team på fire dansker og en islending fra Danmarks tekniske universitet (DTU Aqua) er med båten fra Nuuk på Grønland til Bergen. Et av forskningsprosjektene de holder på med, medfører at de teller avføringspellets, eller fecal pellets som det også kalles. Hoppekrepsen pakker nemlig avføringen godt sammen før den slippes ut - prosjonsvis. 
 
Levende raudåte tas over inkubasjonsrør med filtrert vann. Dermed vet forskerne at det ikke allerede er noen pelets i vannet. I bunnen på flaskene er det et filter som slipper pelletsene igjennom. Etter en time på flasken er det tid for opptelling. 
 

To utgangspunkt

 
Eggforsøk gjør danskene også, omtrent samme måte som de norske forsøkene som er omtalt tidligere på dette toktet. Både avføringspelletsene og eggproduksjonen sier noe om hvor mye raudåta og de andre hoppekrepsene spiser. 
 
Torkel Gissel Nielsen, Sigrún Jónasdóttir, Julie Cornelius Grenvald, Mette Dalgaard Agersted og Frederik Wolff Teglhus har en formel som gjør at de kan regne ut fôrinntaket basert på hver av disse – eggproduksjon og avføringspellets, altså. Begge deler er det knyttet en god del usikkerhet til, derfor styrker det estimatene når de kan bruke to forskjellige utganspunkt for å regne seg frem til forinntak. 
 
Egg- og pelletsproduksjon

Eggproduksjon og pelletsproduksjon for raudåte på forskjellige stasjoner på toktet.

Utfordrende variasjon

 
I tabellen vises både eggproduksjon og produksjon av avføringspellets på de uike stasjonene. 173 er stasjonen like etter at båtyen gikk fra Nuuk,og 186 er en av de siste stasjonene ute i Irmingerhavet. 
 
På stasjon 179 er eggproduksjonen for raudåta høy, mens det nesten ikke er pelletsproduksjon. På stasjon 185 er produksjonen høy på begge områder. Danskene er ikke umiddelbart sikre på hvordan de skal forklare dette. 
 
En faktor som kan påvirke er hvor i livssyklusen raudåta er. Er den nettopp kommet opp fra vinterdvale i dypet, eller har den vært en stund i overflaten? En annen faktor er tilgangen på mat. Hvilke type planteplankton er tilgjengelig for den?  Det blir også samlet inn data på planteplankton på dette toktet og de danske forskerne ser frem til å kunne sammenligne produksjon av egg og pellets med opplysninger om tilgjengelig mat på de ulike stasjonene. 
 
Opptelling

Etter angitt tid telles produksjonen opp. 

Foto: Frederik Wolff Teglhus

Karbonfangst

 
Hvordan kan så dette si noe om karbonfangst i dyphavet? Den tettpakkede avføringspelletsen synker ganske raskt til ned på dypt vann. Den vil ta med seg ned en del av CO2 som tas opp i maten. En del av den maten som hoppekrepsen spiser, går med til å lage lipider. Lipider består i hovedsak av karbon og hydrogen og brukes som energilager for hoppekrepsene når de overvintrer på dypt vann (mellom 600 og 1100 meter). En del av disse lipidene brukes til respirasjon under den lange vinterdvalen. Den CO2 som blir brukt i dyphavet vil bli værende igjen der nede. 
 
Hvor mye CO2-fangsten til raudåta er, avhenger av resprasjon, temperatur og lengden på dvalen. Og hvor stor den overvintrende biomassen er og på hvilket dyp den er. 
 

Slik kan du følge toktet:

Første del av toktet har hatt en egen toktnettside, facebookside og twitterfeed.

Formidlingen fra første halvdel av toktet var rettet mot elever i videregående skole. Opptak av av direktesendingene, blogg og mere til fra første halvdel er tilgjengelig på toktnettsiden som det er lenke til over.

På andre halvdel av toktet publiseres toktdagbøker under menyen til venstre på denne siden. Det legges også ut bilder på instituttets facebooksider.

Om EURO-Basin

Dette transatlatlantiske toktet er en del av EU-prosjektet EURO-basin (European basin-scale analysis, synthesis & integration). Prosjektets mål er å bedre forståelsen av sammenhengene i økosystemene slik at vi bedre kan forvalte dem på en bærekraftig måte. Mer om EURO-basin (eksterne nettsider på engelsk