Hopp til hovedteksten
Webjørn Melle
Webjørn Melle
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Kan forklare forskjellene mellom havområdene

Toktleder Webjørn Melle har godt håp om å kunne forklare forskjellene mellom Norskehavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet når prøvene som er tatt underveis på dette toktet er analysert.
 
Det er onsdag ettermiddag og vi er i gang med siste forskningsstasjonen på toktet, et godt stykke nordvest i havet for Stad. Når vi er ferdige her i løpet av dagen, er det 20 timers stiming til Bergen som gjenstår, tid som skal brukes til pakking, rydding og vasking. 
 
Mellom øktene tar Melle seg tid til en kort oppsummering av toktet. Den utvidede oppsummeringen kommer i toktrapporten som ventelig legges ut på nett i morgen.

Data om likheter og ulikheter

- Vi har fått fantastisk flott materiale på artssammensetningen og gode kvantitative data på en mengde ulike arter. Vi har sett at havområdene på mange måter er like, med store gyrer sentralt i havområdene med en blanding av kaldt og varmt vann, og med raudåte som har hovedproduksjonsområdet sitt i disse gyrene. Men i to av disse havområdene er det ikke pelagisk fisk som sild og makrell, sier Melle.
 
Det er svaret på hvorfor disse store og viktige fiskebestandene ikke er å finne i Labradorhavet og Irmingerhavet han forventer er å finne i de mange prøvene som er tatt. 
 
Labarbeid

I full konsentrasjon om arbeidet på laboratoriet. Bakerst Tor Knutsen, så Alina Rey og AnGel Fernandez Lamas.

Foto: Kjartan Mæstad
 
Noen hypoteser har toktlederen. En av dem har med lys og sikt å gjøre. Sild og makrell er avhengige av å kunne se byttet sitt. I Irmingerhavet og Labradorhavet er det dårligere sikt enn i Norskehavet, noe som kan være til fordel for den mesopelagiske fisken. Den er ikke så avhengig av sikten der den stiger opp og ned i takt med endringen i lys gjennom døgnet og beiter når den er oppe.

På skinner 

Når båten kommer til Bergen igjen har den seilt 6261 nautiske mil på dette toktet. Det har vært 57 CTD-stasjoner og tråler har gått i sjøen 77 ganger. Den store MOCNESS-håven med ni ulike nett er blitt brukt 30 ganger, mens de andre håvene er blitt brukt mange ganger oftere. Og tauefarkosten MESSOR er blitt tauet i time etter time ved åtte anledninger.  I tillegg er det samlet kontinuerlig inn data om temperatur, saltholdighet, fluorescens, akustikk og meteorologi.
 
Været på hjemturen fra Nuuk til Bergen har vært upåklagelig. Turen bortover var noe mer plaget med ruskevær. Men toktlederen synes ikke det har hindret arbeidet i stor grad i løpet av de seks ukene han har vært på tokt. Også resten av toktet har gått på skinner. 
 
- Utstyr og samarbeid med mannskapet har fungert glimrende. Vi har hatt en utrolig flott stab i laben som har stått på og sortert, plukket ut, artsbestemt, lengdemålt, holdt orden og fått data inn i databasen. På mange måter har de vært motoren i arbeidet på dette toktet. Vi har også samlet inn prøver for genetikk, og vi har kjørt mange ulike eksperimenter, sier Melle.

Taueplan røyk 

Planen var å dekke hele toktruten gjennom de fire havområdene – enten på vei bortover eller på vei hjem - med en tauefarkost som skulle slepes bak båten. Nå virket ikke den farkosten som var tenkt brukt, og erstatteren kan bare tauses i fire knop – ikke i seks som planlagt.
 
Dermed måtte tauetiden reduseres en god del, uten at Melle synes det er en særlig ulempe. 
 
Men han mener en tauefarkost som kan samle høyoppløselig data kontinuerlig bør bli en naturlig del av datainnsamlingen på Havforskningen. Aller helst en som kan taues etter båten i 10 knop, som er vanlig marsjfart.

G.O. Sars

Forskningsfartøyet G.O. Sars.

Foto: Kjartan Mæstad

Ønsker vitenskalplig spesialutgave

I stedet for tauing er det blitt anledning til å ta flere stasjoner og flere prøver. 
 
- Jeg tror samplingen vi har gjort er grundig og god, sier toktlederen. 
 
Etter toktet må resten av prøvene opparbeides. Det er samlet så mange prøver på toktet at Melle tror det vil ta mange år å opparbeide alt – om det noen gang skjer. Men de viktigste problemstillingene må avklares slik at forskerne kan starte planleggingen av vitenskalplig publisering. 
 
- Målet er å finne en journal som vil publisere dette i et spesialnummer, sier Melle. 
 
Han mener det er nyttig å studere hvordan det står til økosystemene som ligger rundt dem vi anser som våre. 
 
- En slik sammenligning gir et litt annet perspektiv på tingene, sier toktleder Webjørn Melle.
 

Slik kan du følge toktet:

Første del av toktet har hatt en egen toktnettside, facebookside og twitterfeed.

Formidlingen fra første halvdel av toktet var rettet mot elever i videregående skole. Opptak av av direktesendingene, blogg og mere til fra første halvdel er tilgjengelig på toktnettsiden som det er lenke til over.

På andre halvdel av toktet publiseres toktdagbøker under menyen til venstre på denne siden. Det legges også ut bilder på instituttets facebooksider.

Om EURO-Basin

Dette transatlatlantiske toktet er en del av EU-prosjektet EURO-basin (European basin-scale analysis, synthesis & integration). Prosjektets mål er å bedre forståelsen av sammenhengene i økosystemene slik at vi bedre kan forvalte dem på en bærekraftig måte. Mer om EURO-basin (eksterne nettsider på engelsk

Kontaktpersoner

Webjørn Melle
930 04 245