Hopp til hovedteksten
Håvtrekk
Håvtrekk, Dactyliosolen fragilissimus, Thalassiosira cf. gravida, Chaetoceros debilis. Sør for Island.
Foto: Lars-Johan Naustvoll
Utskriftsvennlig versjon

Hva står så på menyen?

Raudåte, krill og annen hoppekreps har en viktig rolle i økosystemene vi har gått igjennom som føde for arter oppover i næringskjeden. Men også disse må ha mat, nemlig planteplankton. Her tar Lars-Johan Naustvoll for seg noen hovedtrekk i det han har registrert av ”havets gress”.

Det har vært store forskjeller mellom de ulike havområdene vi har dekket. Planteplanktonet har kommet til ulike stadier i suksesjonen. For eksempel var våroppblomstringen ferdig ved Norskekysten, mens den ikke var kommet ordentlig i gang i Norskehavet. 
 
Da vi kom nord av Island og inn i Islandshavet endret samfunnet seg ved at arktiske arter ble mer fremtredende. Dette var et område med arktiske vannmasser og forskjelling fra det vi observerte i Norskehavet. Sør av Island, i Islandshavet, var våroppblomstringen mer eller mindre over.
 
Arter knyttet til tidlige sommerplankton var mer vanlig i dette området. Med det samme vi rundet Kapp Farvel på sørspissen av Grønland, endret planteplanktonet seg dramatisk. Vi gikk gjennom et område med mindre sammenhengene oppblomstring opp til Nuuk både i de kystnær og åpne delene av Labradorhavet. På sokkelen inne ved kysten dominerte kiselalger mens i de åpne delene, spesielt i nordlig del, var det en massiv oppblomstring av Phaeocystis pouchertii
 
Mange av de artene vi observerer i de ulike havområdene er arter som også kan observeres i norske områder. Men på slike turer som dette vil man alltids treffe på arter som man ikke har sett tidligere, for eksempel kiselalgen Thalassiothrix longissima. Jeg vil anta det fortsatt er en del overraskelser i det materialet vi tar med hjem som først blir kjent når man kommer hjem og får arbeidet videre med materialet.  
 
Vi forsøker å få unna så mye av opparbeidningen av prøvene som vi kan på tokt. For min del gjenstår det fortsatt en del identifisering av mikroalger fra de mange håvtrekkene som er tatt. Også dokumentering av funnene ved fotografering må jeg ta i land, vibrasjon og bevegelsen vanskeliggjør dette på tokt. 
 
Jeg vil forhåpentligvis ha gjort unna det meste av kvantifiseringen om bord. Selve sammenskrivningen av materialet vil gjøres i land når alle data foreligger, ikke bare planteplankton men også næringssalter og klorofyll data som er viktig i tolkningen.
 

Slik kan du følge toktet:

Første del av toktet har hatt en egen toktnettside, facebookside og twitterfeed.

Formidlingen fra første halvdel av toktet var rettet mot elever i videregående skole. Opptak av av direktesendingene, blogg og mere til fra første halvdel er tilgjengelig på toktnettsiden som det er lenke til over.

På andre halvdel av toktet publiseres toktdagbøker under menyen til venstre på denne siden. Det legges også ut bilder på instituttets facebooksider.

Om EURO-Basin

Dette transatlatlantiske toktet er en del av EU-prosjektet EURO-basin (European basin-scale analysis, synthesis & integration). Prosjektets mål er å bedre forståelsen av sammenhengene i økosystemene slik at vi bedre kan forvalte dem på en bærekraftig måte. Mer om EURO-basin (eksterne nettsider på engelsk

Kontaktpersoner