Hopp til hovedteksten
Jarl Giske
Jarl Giske følger med på datamaskinen når lysmåleren går i sjøen.
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Går undrende og inspirert i land på Island

Jarl Giske er professor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen og ekspert på modellering av fisks adferd. - Det er greit å komme tilbake til naturen og se at, nei, fisken oppfører seg ikke slik i naturen som vi har modellert, sier Giske.
 
Han har fått en del å grunne på når han går i land i Reykjavik i dag etter å ha vært med fra Nuuk. Båten skal være inne klokken 10 og gå igjen etter noen timer.

Modellfisk 

Professoren lager modeller av fiskeadferden og livssyklusen til fisk. Modellene er basert på at man kan regne ut hva som er de smarteste valgene for fisken slik at den kan vokse opp og få etterkommere. Disse optimale valgene er avhengig av hvilket miljø fisken lever i, som avgjør både hvor mye fisken kan spise og hvor stor risiko det er for at den selv kan bli spist. 
 
- Vi må forenkle miljøet en del og kan bare ta ned de viktigste faktorene i modellen. Men når vi ”slipper ut” fisken i et miljø vi har laget, vil den oppføre seg som virkelig fisk, sier Giske. 

To overraskelser

Men det er ikke alltid modellene stemmer med virkeligheten. Professoren trekker frem to overraskelser han har fått i løpet av knappe to uker på tokt: 
 
Den ene er at fisk som lever så langt nede i havet at der er svært lite lys, likevel vandrer opp og ned i vannsøylen i takt med lysforskjellen mellom dag og natt, såkalt døgnvandring.
- Modellen sier at disse fiskene kan merke lyset, men sanse så lite at de ikke kan danne seg bilde av noe. Men jeg tror faktisk de kan se maten. De må ha langt bedre øyne enn jeg trodde, sier en forbauset Giske.

Spis og bli spist

- Fisken som går litt opp, ser bedre enn den som står lenger nede. Dermed kan den få mer mat. Samtidig er den også mer utsatt for å bli sett av andre. Dette blir en balanse. Lys er i utgangpunktet gunstig både for å se mat og å bli mat, sier han.
 
Den andre overraskelsen er at andre fiskearter virker ufølsomme for lys. Dette selv om de lever høyere opp i vannsøylen og har større øyne enn fisken som lever lengre nede, ser mindre, men likevel døgnvandrer. 
- Det er en enda større overraskelse, sier Giske. 
 
Lysmåler går i sjøen

Lysmåleren går ned til nærmere 200 meter.

Foto: Kjartan Mæstad

Skal tenke og grunne

Noen umiddelbar konsekvens for modellene vil ikke disse overraskelsene få. 
- Jeg tror vi først skal grunne på dette. Hvorfor er det slik? Kan hende har vi feil oppfatning av hva fiskene gjør der nede, sier Giske. 
Han ser frem til at mageprøver av fisken skal bli analysert. Dette vil gi innsikt i hva fisken har spist. 

Like forhold gir ulike hav

En annen undring Giske pakker med seg i kofferten, er forskjellene mellom de fire havområdene dette toktet dekker. Her er det fire ulike typer fiskesamfunn tross at kreftene som regulerer havene er ganske like. 
- Det er en utfordring å forstå hvorfor det er så store forskjeller, ikke bare måle at det er forskjeller. Hvorfor er det ikke sild og makrell i Irmingerhavet slik det er i Norskehavet. Hvorfor er artsmangfoldet større i Irmingerhavet enn Norskehavet? Dette er spørsmål som skal tas med hjem, diskuteres og tenkes på, sier han. 

Gode data gir håp om svar

”G.O. Sars” er i stand til å samle mange ulike typer data, som akustikk, video, biologiske prøver, lysmålinger, salt og temperatur og mer til. Mangfoldet i datainnsamling gjør Giske optimistisk.
 
- Det er ikke mange som kan gjøre like grundige undersøkelser som vi kan med denne båten. Det gir håp om at vi kan få svar på noen av spørsmålene, sier professoren.
UiB samarbeider med Havforskningsinstituttet om økosystemforskning og bruker toktdøgn på dette transatlantiske toktet.
 
 

Slik kan du følge toktet:

Første del av toktet har hatt en egen toktnettside, facebookside og twitterfeed.

Formidlingen fra første halvdel av toktet var rettet mot elever i videregående skole. Opptak av av direktesendingene, blogg og mere til fra første halvdel er tilgjengelig på toktnettsiden som det er lenke til over.

På andre halvdel av toktet publiseres toktdagbøker under menyen til venstre på denne siden. Det legges også ut bilder på instituttets facebooksider.

Om EURO-Basin

Dette transatlatlantiske toktet er en del av EU-prosjektet EURO-basin (European basin-scale analysis, synthesis & integration). Prosjektets mål er å bedre forståelsen av sammenhengene i økosystemene slik at vi bedre kan forvalte dem på en bærekraftig måte. Mer om EURO-basin (eksterne nettsider på engelsk