Hopp til hovedteksten
Sildefangst
Trålhal med sild
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Første sild i matfatet er størst

- Det lønner seg helt klart å være størst. Den største silda svømmer raskest og kommer først frem til maten. Dette er litt første mann til mølla, sier forsker Geir Huse. 
På vei østover traff vi på silda på litt nord for Island. 
 
De danske toktdeltakerne var nok mest begeistret da første sildefangsten kom på tråldekket. Om dette var fordi dette er et uvant syn for hoppekrepsforskerne, eller fordi danskene har et nærere forhold til sild som mat, skal være usagt. 
 
- Det var godt å få litt ordentlig matfisk, sier Huse og føyer seg inn i rekken av dem som var fornøyde med endring i fangsten.

Størst først

Den første fisken var større og hadde mer mat i magen enn den som ble fanget senere. En teori er at det er den største silda som kommer først frem og kan beite først på raudåta etter hvert som den feit og fin kommer opp fra vinterdvale i dypet. Dette skjer først i sør og øst og sprer seg nord og vestover etter hvert som vannet varmes opp. Dermed blir det en fordel for silda som har gytt på Norskekysten å ligge i front og forsyne seg av den beste maten etter hvert som den kommer opp. 
 
Sildeprøver

Aril Slotte i full gang i fiskelaben med å måle, veie og  ta skjell- og mageprøver av en sild. Geir Huse (til venstre) står klar med pose til sildemagen mens Forskning.nos utsendte toktreporter Hanne Østli Jakobsen følger nøye med.

Foto: Kjartan Mæstad
 
Observasjoner på båten tyder i hvert fall på at dette kan være tilfelle. Da ekkoloddene på båten registrerte de først sildeforekomstene, var det nettopp i et område med store raudåteforekomster. Etter hvert som vi har gått østover og tatt en rekke trålhal, er silda blitt mindre.
- Har fisken i de første fangstene mer mat enn de som er fanget lenger øst, viser det at det lønner seg å komme først til fronten, sier Huse. 
 
Han har tilbrakt mange timer i fiskelaboratoriet på ”G.O. Sars” de siste dagene. Her har han opparbeidet prøver av fangstene sammen med forskerkollega Aril Slotte. En delprøve på 100 sild fra hver fangst blir veid, lengdemålt og det blir i tillegg tatt skjell- og mageprøver av 30 av dem. Sildemagene har Huse frosset ned. Mageinnholdet skal analyseres etter toktet for å finne ut om hvor mye og hva silda har spist. 

Vil finne ut mer om påvirkning

Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om forholdet mellom sildebestanden og dens mattilgang. Det diskuteres for tiden om det er tilstrekkelig mat i Norskehavet for de store bestandene av sild og makrell. 
 
For å lære med om sammenhengen mellom sildevandring og mattilgang satte forskerne i gang en studie omtrent i overgangen mellom Islandshavet og Norskehavet, på rundt 10 grader vest. 
 
Stor interesse

Første sildefangsten på returen fra Nuuk til Bergen ble behørig dokumentert.

Foto: Kjartan Mæstad
 
Båten har gått frem og tilbake over et område på omtrent 70 nautiske mil. På denne strekningen har nesten alt av redskap vært i sjøen for å samle data til ulike tider. Det er samlet inn informasjon om temperatur, saltholdighet og tetthet i vannet samt forekomster av planteplankton, dyreplankton og sild blant annet ved å bruke en tauet farkost med kontinuerlige målinger fra dypet. Dermed kan forskerne prøve å danne seg et så komplett bilde som mulig av hva som skjer på denne strekningen. Den strekker seg fra et område med kaldt vann med mye mat og lite sild til et område med varmere vann, mindre mat og mer sild. 

Ny kunnskap fra detaljstudie? 

Er det forskjell på de områdene hvor silda beiter og de områdene der den ikke beiter, er et av spørsmålene forskerne stiller seg. Hvorfor velger fisken å beite der den beiter?
- Her har vi kunnet studere i detalj hvordan dette fungerer, sier Huse.
Han forventer at sildas beiting skal ha en effekt på raudåta på et lokalt nivå og at dette dokumenteres i dataene. Altså; når silda rykker inn i stimer og spiser raudåte, blir det mindre raudåte i det området. Huse håper studiet kan gi ny innsikt i om den beitende silda kan ha påvirkning på større skala, kanskje på hele økosystemet.  
 
 

Slik kan du følge toktet:

Første del av toktet har hatt en egen toktnettside, facebookside og twitterfeed.

Formidlingen fra første halvdel av toktet var rettet mot elever i videregående skole. Opptak av av direktesendingene, blogg og mere til fra første halvdel er tilgjengelig på toktnettsiden som det er lenke til over.

På andre halvdel av toktet publiseres toktdagbøker under menyen til venstre på denne siden. Det legges også ut bilder på instituttets facebooksider.

Om EURO-Basin

Dette transatlatlantiske toktet er en del av EU-prosjektet EURO-basin (European basin-scale analysis, synthesis & integration). Prosjektets mål er å bedre forståelsen av sammenhengene i økosystemene slik at vi bedre kan forvalte dem på en bærekraftig måte. Mer om EURO-basin (eksterne nettsider på engelsk