Hopp til hovedteksten
Ken Drinkwater
Ken Drinkwater.
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Forskjeller og likheter i vannmassene

Videotoktdagbok: Oseanograf Ken Drinkwater følger nøye med på forskjeller i temperatur, saltholdighet og tetthet i havområdene toktet dekker. Her sammenligner han vannmassene i Norskehavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet. 

Dette arbeidet startet kollega Svein Sundby på første delen av toktet fra Bergen til Nuuk på Grønland. Jeg har fortsatt arbeidet fra vi dro fra Nuuk vest på Grønland 24. juni. 
 
Data er samlet inn med et instrument kalt en CTD. Den måler konduktivitet (eller ledningsevne), temperatur og dyp. Vi kan regne oss frem til saltholdighet basert på konduktiviteten. 
 
For å visualisere dataene, har vi plottet temperatur saltholdighet og tetthet som en funksjon av dybde og distanse på linjen med stasjoner som er gjennomført. En slik linje kalles et transekt. (Se figur.) Plasseringene av stasjonene er markert med en vertikal gul linje. I de hvite områdene mangler vi tilstrekkelige data.
 

Se video der Ken Drinkwater forklarer forskjeller i fysisk oseanografi havområdene imellom. 

Varmt og salt

 
Det første transektet ble gjennomført fra 3. til 11. mai. Det startet nært Norskekysten, gikk inn i Islandshavet og endte opp på kontinentalsokkelen øst for Grønland. Norskehavet er opp til 3000 meter dypt og strekker seg 750 kilometer ut fra Norge. Det øverste laget på 1000 meter av dette havet er dominert av varmt og salt atlanterhavsvann som strømmer nordover. Denne strømmen starter sør i Nord-Atlanteren, kjøles ned på vei nordover og ender opp i Polhavet. Overflatetemperaturen på disse vannmassene var oppe i sju grader på dette toktet. På norsk sokkel var vannet like varmt, men ferskere. 
 
Vannhenter med CTD

Vannhenter med CTD.

Foto: Kjartan Mæstad

Kaldere og ferskere

 
Da vi gikk fra det dype Norskehavet og inn på islandsk kontinentalsokkel (mellom 1000 og 1500 meter dyp), ble vannet mye kaldere, under to grader. Her var vannmassene ferskere i hele vannsøylen. Dette vannet har sitt opphav i Arktis og kommer sørover langs med Øst-Grønland.  Når denne strømmen kommer på høyde med Island, går det en grein av den østover. Denne strømmen er kjent som den østislandske strømmen. Dårlig vær satte en stopper for datainnsamlingen som forsatte etter at skipet hadde vært en tur innom Reykjavik på Island. 
 

Temperatur og saltholdighet i Norskehavet og Islandshavet

Temperatur og saltholdighet i Norskehavet og Islandshavet.

Fra varmt til kaldt

 
Etter Island ble Irmingerhavet undersøkt. Det ligger mellom Island og sørlige deler av Grønland. Dette er også et dypt havområde, opp i 3000 meter. Utenfor Island traff vi på salt og varmt altanterhavsvann, ganske likt det vi observerte på Norskekysten. Begge strømmene har samme opphav, men skiller lag noe sør av begynnelsen på Norskehavet. En grein går nordover vest av Island, mens den andre følger kontinentalskråningen rundt Irmingerhavet. Sistnevnte er kjent som Irmingerstrømmen. 
 
I det vestlige Irmingerhavet var vannet kaldere og ferskere sammenlignet med atlanterhavsvannet. På 500 til 1000 meters dyp var det tegn på vann fra Labradorhavet, noe som indikerer at det er en forbindelse mellom disse to bassengene. 
 

Temperatur og saltholdighet i Irmingerhavet

Temperatur og saltholdighet i Irmingerhavet.

Blandes og strømmer ut

 
På vei inn mot Nuuk ble det tatt to forskningsstasjoner. Etter Nuuk tok vi et transekt ut til midten av Labradorhavet, for så å starte målinger sørover midt i havet med dyp opp til 3000 meter. Vann med lavt saltinnhold danner et ganske tynt lag nært overflaten. Under dette ligger det et vannlag som strekker seg ned til omtrent 1000 meter. Dette er trolig et lag som er resultat av at vann i øvre lag blir kaldere om vinteren, synker og blandes sammen med vannmassene under. 
 
Det er dette laget som kommer ut i Irmingerhavet. Likheter i temperatur og saltholdighet antyder at det dypeste vannlaget i Labradorhavet (fra 2500 meter og nedover) opprinnelig stammer fra Islandshavet og Irmingerhavet. 
 
Temperatur og saltholdighet i Labradorhavet

Temperatur og saltholdighet i Labradorhavet.

 
Toktkart

Den gule linjen frem til pilen  viser andre del av toktet.

 

Slik kan du følge toktet:

Første del av toktet har hatt en egen toktnettside, facebookside og twitterfeed.

Formidlingen fra første halvdel av toktet var rettet mot elever i videregående skole. Opptak av av direktesendingene, blogg og mere til fra første halvdel er tilgjengelig på toktnettsiden som det er lenke til over.

På andre halvdel av toktet publiseres toktdagbøker under menyen til venstre på denne siden. Det legges også ut bilder på instituttets facebooksider.

Om EURO-Basin

Dette transatlatlantiske toktet er en del av EU-prosjektet EURO-basin (European basin-scale analysis, synthesis & integration). Prosjektets mål er å bedre forståelsen av sammenhengene i økosystemene slik at vi bedre kan forvalte dem på en bærekraftig måte. Mer om EURO-basin (eksterne nettsider på engelsk