Hopp til hovedteksten
Kart med fire havområder
Utskriftsvennlig versjon

Havområdene

Beskrivelse av de fire havområdene som blir studert på dette toktet.

Islandshavet

Islandshavet er havområdet nord for Island opp mot Jan Mayen og avgrenset av Grønnland mot nordøst og Norskehavet i vest. Utenfor kontinentalsokkelen er havet mellom 1000 og 2000 meter dypt. Oseanografisk er havområdet er dominert av Østgrønlandstrømmen som bringer kaldt vann med lavt saltinnhold sørover fra Arktis langs Grønlands kontinentalsokkel. Østgrønlandstrømmen er kjent for å bringe med seg mye drivis fra Arktis. Mot vest møter det kalde Islandshavet det varmere atlantiske vannet i Norskehavet og danner en nesten permanent polarfront midt ute i Nord-Atlanteren.
 

Som i Norskehavet, er raudåta den vanligste arten dyreplankton i Islandshavet og den liværer seg av planteplankton hvorav flagellater er den vanligste gruppa. Andre vanlige arter dyreplankton i Islandshavet er pilormer og oithona. Det finnes også mye av raudåtas ”storebror”, Calanus hyperboreus som trives spesielt godt i kaldt vann. Det pelagiske fiskesamfunnet er derimot ikke likt hva vi finner i Norskehavet. Hvor sild, makrell og kolmule er dominerende i Norskehavet, er det lodde som er den dominerende pelagiske fiskearten i Islandshavet. Dette skyldes i hovedsak at vanntemperaturen i Islandshavet er betydelig lavere enn i Norskehavet.

Irmingerhavet

Havområdet sørvest av Island mot Grønlands sørlige østkyst kalles Irmingerhavet etter den danske sjøoffiseren Carl Irminger som først beskrev de hydrografiske forholdene rundt 1850. Irmingerhavet strekker sør til Kapp Farvel, Grønlands sydligste punkt. På det dypeste er Irmingerhavet over 3000 meter dypt. Irmingerhavet er påvirket av den kalde sørvestlige Østgrønlandstrømmen langs Grønlands kontinentalsokkel mens den varmere Irmingerstrømmen, en grein av den nordatlantiske strømmen, kommer inn fra øst sør for Island og beveger seg videre sørvestover sentralt i Irmingerhavet.

Også i Irmingerhavet er rauåta den dominerende dyreplanktonarten og utgjør opp mot 80% av den totale mengden copepoder. Det pelagiske fiskesamfunnet skiller seg derimot fra både Norskehavet og Islandshavet ved at Nordlig lysprikkfisk dominerer i de øvre vannmassene, men uer er vanligst i dypere vannmasser.

Labradorhavet

Labradorhavet er avgrenset mot vest av Grønland, mot nord av Davis stredet og Baffinbukta og mot øst av den kanadiske Labradorhalvøya. Ved Kapp Farvel dreier Østgrønlandstrømmen nordover, skifter navn til Vestgrønlandstrømmen, og flyter inn i Labradorhavet langs Grønlands vestkyst. Vest i Labradorhavet beveger Labradorstrømmen sørover og er en kald havstrøm med opphav i Baffinbukta. Labradorhavet opp mot 3400 meter dypt.

Som i de tre andre havbassengene G.O. Sars skal studere på Eurobasin toktet er raudåta også den viktigste dyreplanktonarten i Labradorhavet. Av de større dyreplanktonartene utgjør amfipodene en viktig bestanddel. Labradorhavet er kjent som oppvekstområde for Atlantisk laks men også andre pelagiske fiskearter som lodde og blåkveite.

Norskehavet


 

Slik kan du følge toktet:

Første del av toktet har hatt en egen toktnettside, facebookside og twitterfeed.

Formidlingen fra første halvdel av toktet var rettet mot elever i videregående skole. Opptak av av direktesendingene, blogg og mere til fra første halvdel er tilgjengelig på toktnettsiden som det er lenke til over.

På andre halvdel av toktet publiseres toktdagbøker under menyen til venstre på denne siden. Det legges også ut bilder på instituttets facebooksider.

Om EURO-Basin

Dette transatlatlantiske toktet er en del av EU-prosjektet EURO-basin (European basin-scale analysis, synthesis & integration). Prosjektets mål er å bedre forståelsen av sammenhengene i økosystemene slik at vi bedre kan forvalte dem på en bærekraftig måte. Mer om EURO-basin (eksterne nettsider på engelsk