Hopp til hovedteksten
Håkon Mosby
"Håkon Mosby" utenfor Vesterålen der det skal skytes seismikk.
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Klare til å måle skremmeeffekt

Den siste uken har forskningsfartøyet ”Håkon Mosby” kartlagt området Nordland VII utenfor Vesterålen med ekkolodd og sonar. I helgen satte vi også to observasjonsplattformer og fire hydrofoner i sjøen. Det siste som kom på plass i kveld var en hydrofon som skal stå på havets bunn og ta opp lydene fra seismikkanonene. Dermed er vi klare for seismikkskytingen.

”Skremmeeffekter av seismikk” heter prosjektet som ”Håkon Mosby” deltar på. Etter en uke på sjøen, er vi ferdig med det som gjøres skulle før de seismiske kanonene starter tidlig mandag.

- Vi hadde en utrolig stram tidsplan for toktet, men værgudene har også vært på vår side og gitt oss flotte forhold. Vi har kartlagt området som planlagt, med de tidsmarginene vi har fått for toktet, og tilleggsutstyret har fungert fint. Bunnfiskfordelingene ser rimelig bra ut for et slikt forsøk, og i tillegg (utenom plan) har vi en del sild i området. Grunnen til at den er her akkurat nå har vi fått svar på i planktonprøvene som viser høye tettheter av raudåte, sildas favorittmat. I to utvalgte områder har vi også mengdemålt fiskelarver, og denne undersøkelsen viser at det er lite larver i området nå, som også før antatt, sier toktleder Egil Ona.

 

Observasjonsplatform

En av observasjonsplatformene settes ut.

Foto: Kjartan Mæstad

Observasjonsplatformer

I helgen satte vi ut to observasjonsplattformer. De er utstyrt med ekkolodd som blir drevet av batterier. Den ene plattformen plasseres nede på havbunnen og har et ekkolodd som ser oppover i vannmassene. Dette ekkoloddet er høyfrekvent (200 kHz) og skal observere plankton og eventuelt larver og yngel av fisk.

Den andre observasjonsplattformen skal stå et stykke under overflaten. Den er utstyrt med et 38 kHz ekkolodd og skal observere fisk. Disse ekkoloddene vil gi innsikt i hvordan ulike fiskearter reagerer på seismikken.

- Noen steder i verden reagerer fisken med å sige ut av områder med seismisk skyting, andre steder ser en mindre effekt. ”Lydbildet” kan kanskje påvirke dette, men også graden av ubehag. Dette måler vi med alle hydrofonene, og kombinerer det med mange målinger av lydfart i hele vannsøyla. Noen fisk med svømmeblære vi ”komme i resonans” og kan derved føle et større ubehag ved at hele kroppen rister. Fiskeslag som må ”høre” sitt bytte, heller enn se det med øynene, får også problemer med bakgrunnsstøyen. Lyden fra selve skuddet, som kommer hvert 10 sekund er kraftig nok, men på grunn av refleksjoner mellom overflate og bunn vil signalet ”ringe” i vannsøyla ganske lenge, kanskje helt til neste skudd, sier toktlederen.

- For fisk som kommuniserer med svak lyd i samme frekvensområde vil det bli problematisk å gjennomføre en intelligent samtale. Kanskje foretrekker de å gå utenfor å prate? Siden kunnskapen om dette er mangelfull, er dette typiske spørsmål som vi ønsker svar på. Hvem reagerer, hvordan, hvorfor, hvor langt og hvor lenge?, sier Ona.
 

Lite hydrofonrigg

Bjørn Totland setter et hydrofonrigg i sjøen

Foto: Kjartan Mæstad

Hvordan reagerer fisken?

De tre hydrofonene står på havbunnen og tar opp lyd. En av dem er plassert i nærheten av området der fiskebåtene som deltar i prosjektet drifter. Hydrofonene vil kunne gi innsikt i hvor mye støy de ulike fiskeartene blir utsatt for.  En annen hydrofon er satt ut omtrent rett under en av linjene seismikkfartøyet har planer om å gå. Denne vil gi et godt inntrykk av hvordan lydintensiteten øker fra å være svak, men hørbar fra ytterkanten av området til den øker fenomenalt inn imot passering.  Kanskje reaksjonsterskelen til fisken kan måles slik. Denne er forskjellig fra fiskeslag til fiskeslag, men også størrelsesavhengig.

Trål

Vi har trålt en rekke ganger i løpet av uken.

Foto: Kjartan Mæstad

Svømmeblære forsterker lyd

- Fiskens svømmeblære er en viktig lydforsterker, og tidligere har en sett at stor torsk rømmer lengre unna enn mindre torsk. Kanskje har dette også noe med retningshørsel å gjøre. Stor fisk har lengre avstand mellom øresteinene, og skulle ha bedre retningshørsel enn mindre fisk. Dette kan gi en fordel når signalet fra seismikken skal retningsbestemmes, sier toktleder.

I tillegg deltar fem fiskebåter i prosjektet. De fisker før under og etter de seismiske undersøkelsene. To linebåter fisker blåkveite, sei lange og uer, mens tre garnbåter fisker hyse og brosme.
 

Fiskefangst

Else Holm (fra venstre) Egil Ona og John Gerhard Aasen inspiserer en trålfangst.

Foto: Kjartan Mæstad

Kontaktpersoner

Egil Ona
909 98 087
Kjartan Mæstad
958 08 470