Dette er de såkalte ”kalibreringswinchene”, selvfølgelig funnet opp og videreutviklet ved Instrumentseksjonen ved Havforskningsinstituttet. Det viktigste som må til for å kontrollere at de akustiske målingene blir så nøyaktige som mulig, er en liten metallkule som senkes 25 meter under overflaten. Kula holdes på plass av tre nylonsnører, to på ene siden av fartøyet og en på den andre. Med fjernstyring av vindusviskermotorene, som slakker og haler inn på snøret, kan Terje Haugland og toktleder Egil Ona stå rett foran ekkoloddene i instrumentrommet og plassere kula ganske nøyaktig under båten.

Tre stenger, hver med en fiskesnelle drevet av en vindusviskermotor, sørger for at kula blir flyttet rundt 20 meter under overflaten.
Foto: Kjartan MæstadTrenger ro
Denne kula fungerer som en fasit i og med at det er kjent nøyaktig hvor kraftig ekko den returnerer. En eventuell feilmargin mellom fasit og det som faktisk blir målt under kalibreringen, kan det da justeres for med en gang. Det ligner på å tarere en vekt. Eventuelle avvik fra forrige kalibrering i april 2009, justeres i dataanalysen for mengdemålingen.
For at ”Håkon Mosby” skal ligge mest mulig i ro, og på grunn av vinden har vi gått inni en skjermet fjord like sør for Myre i Vesterålen.
Pinger på kula
Kalibreringen skjer ved å ”pinge” på kula mens den beveges frem og tilbake inne i ekkoloddstrålen i om lag samme avstand fra svingeren, ca. 25 meter. Posisjonen til målet beregnes av ekkoloddet ved hjelp av splittstråle prinsippet , der fasevinkelen mellom svingerens fire kvadranter (ører) brukes.

Ekkogram fra kalibreringen. Kula skal plasseres innenfor hele sirkelen i midten nederst på skjermen.
Foto: Kjartan Mæstad”Håkon Mosby” har i alt fire slike splittstråle svingere, som lydkildene til ekkoloddene kalles. De operer på 18, 38, 120 og 200 kHz og alle brukes etter tur til å pinge på kula under båten. Skjønt, det er tre ulike kuler som har vært i bruk. Kulen er av ren kopper (CU) for de to laveste frekvensene, og av wolfram karbid (WC) for de to høyeste frekvensene.
- Hver metallkule er spesielt tilpasset sin frekvens, og har en ekkostyrke som blir angitt til nærmeste 0.1%. Vi er godt fornøyde hvis kalibreringen av ekkoloddet er innenfor 1-2%. Kalibreringen av fire separate ekkolodd i Steinlandsfjorden ved Myre ble selvsagt utført av meget kompetent personell på en tid ned imot verdensrekorden for slike øvelser, 2.5 timer. Mange forskningsfartøy i utlandet, som ikke er så heldige å ha en stille fjord i nærheten, må bruke 3-4 dager på en slik kalibrering, sier Egil Ona.

Terje Haugland i instrumentrommet med konsollet som styrer kulas plassering under båten.
Foto: Kjartan Mæstad