Under prosjektet “Effekter av seismisk skyting på fangstrater for garn og line” bruker vi sonar og multifrekvens ekkolodd også til mengdemåling av sild.
Sonaren kan i tillegg brukes til å studere adferden til sildestimer. Mens ekkoloddet sender en smal stråle nedover i sjøen, sender sonaren en tynn skive med 64 stråler horisontalt ut fra senderen under båten.
Geo Pacific skyter seismikk på Nordland VII utenfor Vesterålen.
Foto: Kjartan MæstadUngsild som spiser raudåte
Tykkelsen på skiven er ca 5 grader, og derved bare ca 9 meter tykk på 100 meters avstand, og litt over 30 meter tykk på 400 meter. Hvis det er en stim inne i denne lydskiva, gir den et ekko. Sterkt ekko gir rød farge, blått ekko er svak farge. Sendeskiva kan vries nedover eller oppover i vannmassene elektronisk, og vinkelen kalles “tilt”. Hvis stimene står dypt må skiven tiltes nedover, men her på eksempelet står de fra 0 til 20 meter dyp, sammen med rauåta
Under den første kartleggingen av bunnfisk fant en god del ungsild (20 -22 cm) som beitet helt oppe i overflata. Den vedlagte videoen viser et eksempel på bruk av sonaren på stimer som vi “ser på sjøen” som det heter på dialekt. Den velter seg da viltert i rauåte.
En sonar kan observere fiskestimer i vannmassene helt opp i overflaten runt hele båten.
Foto: SimradBeregner fart og retning
Vi skal telle og mengdemåle silda i området, og også prøve å studere reaksjonen på stimene under seismikkskyting ved å ligge i ro nær skytelinjen med vårt eget fartøy og kjøre “målfølging” som vist. Sonaren beregner da posisjonen til energimiddelpunktet for ekkoet, og setter sammen mange posisjoner til et “spor”. Målets fart og retning kan da beregnes ganske nøyaktig.
På grunn av oppvarming av overflatevannet har sonarens lydskive større fart oppe enn nede, og strålen blir derfor bøyd nedover utover fra fartøyet, og “effektiv” sonar-rekkevidde er satt til 400 meter, i stedet for normalt 1000 meter, som for sild om vinteren med jevnere temperatur i hele vannsøylen.
