Nå er den siste trålstasjonen tatt og den siste kurslinja gått, og vi holder på med å ta et temperatursnitt over Vestfjorden, på vei til Bodø, der toktet avsluttes i morgen. Vi vaskers og skurer båten. Fiskeprøverommet kommer til å stå ubrukt en stund så det er viktig at alle fiskerester blir fjernet. Matrosene spyler på dekk, forskningsteknikerne sjekker at alle data er oppdaterte og korrekte, vi lager utbredelseskart, og toktleder kjører beregninger, fyller ut skjema og skriver toktrapport.

[03.04.06]
I går fikk vi besøk av fransk TV. De ville gjøre opptak av fisk og havforskning og ble med oss ut for å filme aktiviteten om bord i et forskningsfartøy. Opptakene skal sendes i en fransk versjon av Schrødingers katt, men det er visst sjanse for at NRK også vil vise programmet i løpet av høsten. Det blir jo litt spennende å se hvordan arbeidet vårt blir fremstilt av andre. Været var vi i alle fall heldige med, og de fikk også med seg mange flotte bilder av fjell, fiskebåter og livet på havet.

[02.04.06]
På landjorda kan vi med egne øyne observere parringsleker på liv og død, kurtisering og fargesprakende spill hos mange ulike dyrearter. Det ikke så mange vet er at det under havoverflaten også utspiller seg heftige elskovsstunder, kamp om damene, svik og voldsomme kraftutfoldelser. Fra laboratorie- og feltforsøk har man funnet at torskens gyteatferd faktisk er både komplisert og utrolig spennende. Det ser nemlig ut til at hannene samler seg på bunnen, og svømmer rundt og tøffer seg for hverandre mens de lager lyd. Hunnene står litt høyere i vannsøylen og observerer det hele. Etter hvert skjer det en pardannelse der hunn- og hannfisken til slutt svømmer tett sammen i en spiral oppover i vannsøyla.

[01.04.06]
Akustiske mengdemål av skreiens gytebestand viser at hovedvekten av skreien i år som foregående år står ved Røstbanken. Mesteparten av den gytemodne skreien som har vandret rundt 1000 km fra Barentshavet, har vært å finne på Røstbanken siden Havforskningsinstituttet på 80-tallet også begynte å dekke havområdene utenfor Røst. En vesentlig andel av torsken har likevel også vandret inn i Vestfjorden for å gyte, og det er bare de 3 siste årene at dette innsiget har vært nesten fraværende. Den siste årsklassen der en vesentlig del av torsken gytte i Vestfjorden, var 1990-årsklassen. Særlig i perioden 1996-1998 gav den gode fangster på Hølla og i Austnesfjorden.

[31.03.06]
Vi har nå fått dekket området rundt Røst. Her er det fortsatt gode torskeregistreringer, men det ser ut som om fisken kan ha trukket seg litt lenger mot nordvest de siste dagene. Det er betydelig mer sildeegg i magene enn det som ble observert lenger nord, og det er et større innslag av tilnærmet utgytt torsk i fangstene.

[30.03.06]
For to dager siden forklarte jeg hvorfor vi går langs fastlagte kurser i stedet for å ligge ved Røst sammen med resten av fiskeflåten. I dag skal jeg prøve å gå litt mer detaljert til verks og fortelle om hvordan vi teller fisk.

[29.03.06]
I laboratoriet er det folk så å seie heile tida sidan vi går eit to-vaktsystem, 6 timar på og 6 timar fri. Kva vi gjer på frivakt vil vi ikkje skrive så mykje om her, men kva som foregår i lab-en vil vi prøve å gi andre eit lite innblikk i.

[28.03.06]
Så var det slutt på det fine været. Sol, ja, men sterk kuling gjør det vanskelig å jobbe (og å sove!). Jobbing foran pc-en må gjøres stående, eggtelling i lupe blir slitsomt, og jobbing i fiskeprøverommet blir enda tyngre. Stuerten har det heller ikke så kjekt, men tråle det gjør vi. Det gjør også to store russiske trålere. At fangsten vår stort sett bestod av øyepål, småsei og torsk ser ikke ut til å være noe problem for dem. Vi ligger nå vest for Værøy og regner med å jobbe oss ned mot Vesterdypet i løpet av kvelden og natta (se nytt kart).

[27.03.06]
I dag er det mannskapsskifte i Bodø, og vi bruker dagen på å få om bord nytt ustyr, lese otolitter (ørestein) og kjøre analyser. Utpå ettermiddagen legges kursen mot Værøy der vi starter opp de forhåndsbestemte kursene våre. I dag skal dere få vite mer om de genetiske analysene som blir gjort for å finne forskjell på kysttorsk og skrei.

[26.03.06]
Jeg heter Lise og er lærling om bord på ”Johan Hjort”. Jeg kom om bord i oktober 2004 og er ferdig i oktober 2006. Etter ungdomsskolen gikk jeg grunnkurs naturbruk, så tok jeg vk.1-akvakultur før jeg startet på et fagbrev som røkter og drev en lærlingebedrift med 50 000 torsk i et landbasert matfiskanlegg. Har også kystskipper sertifikat og får faktisk fartstid så lenge jeg er om bord her. Etter ett år klarte lærerne mine å overtale meg til å starte på linjen for fiske og fangst. Ingen jenter hadde tatt denne retningen før, men de mente jeg ville klare meg fint. Var litt skeptisk i begynnelsen, for det var jo ikke noe jeg hadde planlagt eller i det hele tatt vurdert før, men syntes samtidig at det hørtes spennende ut. Nå angrer jeg ikke et sekund!

[25.03.06]

[24.03.06]
Vi er nå utenfor Moskenes øy og nærmer oss Røst. Ser en del fiskebåter, både trålere, snurrevadbåter, line- og garnbåter. Med jevn fart kjører vi langs kurslinjene våre og stopper bare for å måle temperatur og for å ta trålhal. Trålingen foregår gjerne utenom kurslinjene og utføres når vi har gode akustiske registreringer på ekkoloddet. Hvordan vi teller fisk skal jeg fortelle om litt senere. Temperaturen er relativ jevn fra 60 meter og ned til bunnen. Der ligger den på mellom 7-7,5 grader Celcius. I overflaten er temperaturen rundt 5 grader.[24.03.06]
Vi er nå utenfor Moskenes øy og nærmer oss Røst. Ser en del fiskebåter, både trålere, snurrevadbåter, line- og garnbåter. Med jevn fart kjører vi langs kurslinjene våre og stopper bare for å måle temperatur og for å ta trålhal. Trålingen foregår gjerne utenom kurslinjene og utføres når vi har gode akustiske registreringer på ekkoloddet. Hvordan vi teller fisk skal jeg fortelle om litt senere. Temperaturen er relativ jevn fra 60 meter og ned til bunnen. Der ligger den på mellom 7-7,5 grader Celcius. I overflaten er temperaturen rundt 5 grader.

[23.03.06]

[22.03.06]
I dag våknet vi til nok en dag med nydelig vær. Nå står solen opp rundt 04:30 og går ikke ned før rundt kl.18. I natt hadde vi et pelagisk hal, da fikk vi sild, torsk og hyse. I 06-tiden tok vi et bunntrålhal og da fikk vi mest torsk, men med et godt innslag av hyse. De akustiske registreringene har vist relativt lite fisk og at torsken hovedsakelig står ned mot 200 meters dyp.

[21.03.06]
Om bord i et forskningsfartøy er det mange mennesker. Det er mannskapet som har arbeidplassen sin på sjøen hele året og så er det de vitenskaplig ansatte som gjerne er om bord 1-4 ganger om året, på et eller annet tokt. Når vi vitenskaplig ansatte kommer om bord er det viktig at alt utstyret fungerer og er i god stand. Vi har fått en begrenset tid tilgjengelig til å gjennomføre våre undersøkelser og kan ikke kaste bort dyrebar tid på unødvendig reperasjoner. Det er derfor veldig kjekt å komme om bord i Havforskningsinstituttet sine båter. Her går alt på skinner, og mannskapet gjør til enhver tid sitt ytterste for at undersøkelsene våre skal bli så gode som mulig. I tillegg til å ha dyktige folk på broen, er vi avhengige av flinke matroser, maskinister og forpleiningspersonale. Etter lange arbeidsdager er måltidene det største høydepunktet, det å kunne legge seg i en ren køye (seng) er uvurderlig og for ikke å snakke om at godt sosialt miljø kan være helt avgjørende for et suksessfullt tokt.

Når man reiser på tokt må man være forberedt på å ta ting på sparket og tilpasse arbeidet etter værforholdene. Siden toktet som gikk før oss fikk noen dager med svært dårlig vær, ble vi bedt om å ta over noen av arbeidoppgavene som de ikke rakk å fullføre. Så, istedet for å gå rett ut på Malangsgrunnen for å se etter skrei, vendte vi nesen nordover og gikk halveis til Bjørnøya for å måle temperatur og saltholdighet i faste snitt (flere målinger langs en rett linje fra Fugløya til Bjørnøya) samt å ta hovtrekk for å sjekke tilstedeværelse av diverse planktoniske organismer og egg i vannmassene.