Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 9 - Breikjefta men lur fisk

[26.03.06]
Jeg heter Lise og er lærling om bord på ”Johan Hjort”. Jeg kom om bord i oktober 2004 og er ferdig i oktober 2006. Etter ungdomsskolen gikk jeg grunnkurs naturbruk, så tok jeg vk.1-akvakultur før jeg startet på et fagbrev som røkter og drev en lærlingebedrift med 50 000 torsk i et landbasert matfiskanlegg. Har også kystskipper sertifikat og får faktisk fartstid så lenge jeg er om bord her. Etter ett år klarte lærerne mine å overtale meg til å starte på linjen for fiske og fangst. Ingen jenter hadde tatt denne retningen før, men de mente jeg ville klare meg fint. Var litt skeptisk i begynnelsen, for det var jo ikke noe jeg hadde planlagt eller i det hele tatt vurdert før, men syntes samtidig at det hørtes spennende ut. Nå angrer jeg ikke et sekund!

 

Lise med utsikt over Værøy

Daglige gjøremål

Her om bord i ”Johan Hjort” har jeg lært masse, samtidig som jeg har hatt det veldig kjekt og tjent litt(!) penger. Nå kan jeg kjøre alle vinsjene, jeg vet hvordan alle redskapene skal vedlikeholdes, hvordan sensorer skal festes og hvorfor vi bruker dem. Jeg har også lært mye om hvordan man behandler fisk og jeg kan bløgge, sløye, filetere, flekke og salte fisk. I dag skjærte jeg forresten 2 kilo torsketunger. Jeg er med når båten skal fortøyes, når det skal vaskes og ryddes og ikke minst når trålen skal bøtes. Det er faktisk ganske gøy. Du må både kunne skjære rent, kunne knutene og planlegge hvordan ting skal se ut til slutt.

Taco, burger og rødsei

Miljøet ombord er veldig bra og drømmen hadde jo vært å få seg jobb som matros på en av Havforskningsinstituttet sine båter, det vil si på Johan Hjort, på A-skiftet, sammen med Asbjørn, Frank og Erling! Maten om bord er veldig bra og stuerten lager både taco og hamburger med jevne mellomrom, men i dag er det jeg som skal besørge middagen.



Lise styrer vinsjene

I dag la vi til kai i Bodø, hvor jeg kommer ifra, og her har jeg ordnet med en solid leveranse av rødsei (gammel-saltet-sei). Er veldig spent på om ”søringan” om bord liker maten. Det er i allefall det beste jeg kan få til middag. Ellers så går dagene fort. Vi har god internettforbindelse og på frivakta mi holder jeg kontakt med venner og familie ved bruk av skype-telefoni eller chatting. I tillegg til alt dette fanger jeg jo opp litt av den forskningen som blir gjort på båten. På denne turen har jeg blant annet vært med og merke fisk. Alle matrosene har fått hver sitt ”fadderbarn” og jeg har fått en breiflabb oppkalt etter meg, kan du skjønne det? De andre på vakta mener visst at jeg er ”stor i kjæften”. Jeg må jo bite litt fra meg, -kan jo ikke bare sitte der å ta imot alle kommentarene deres. Får trøste meg med at breiflabben i tillegg til å være ”breikjæfta” også er en veldig lur fisk. Nei, nå har jeg ikke tid til å skrive mere for nå må jeg pakke og ordne med middagsleveransen til stuerten.

Lise, lærling